Interessa for å gå på ein privat kristen ungdomsskule på Osterøy er så stor at
tilbodet kanskje kan koma alt til hausten.
FORELDRE-INITIATIV: Jarle Skeidsvoll (f.h.), Anne Cecilie Skeidsvoll, Jostein Fossmark, Siv Fossmark, Helga Askeland Mjelstad, Bent-Are Mjelstad og Thoralf Solberg ønskjer å starta privat ungdomsskule på Osterøy, driven av Danielsen skoler. Også Marianne Solberg er med i foreldregruppa.
Foto: André Leknessund Wik
Ordførar Kari F. Aakre frykar at ein privat ungdomsskule skal redusera
inntektene til kommunen med fleire millionar kroner utan at dei greier å
redusera kostnadane like mykje.
Ordføraren har eit heller ambivalent forhold til tankane om ein privat
ungdomsskule i kommunen. Men ho presiserer at alle som ønskjer å starta ein
skule på ideologisk grunnlag er i sin fulle rett til å gjera det.
Misnøye
- Difor skjønar eg at desse foreldra ønskjer dette. Men under møtet med dei
kom det også fram at noko av bakgrunnen var misnøye med ungdomsskulen, utan
at eg ønskjer å koma nærmare inn på kva dei var misnøgde med. I staden for å
bruka energi på å starta ein ny skule, kunne dei kanskje brukt denne
energien på å gjera det eksisterande tilbodet betre, seier Aakre.
På den andre sida legg ordføraren til at det kan bli bra med ein privat skule
i kommunen.
- Dette kan bidra til å løfta den kommunale ungdomsskulen, og det vil vera
svært positivt, seier Aakre.
Milliontap
Dersom tiltaket blir ein realitet, reknar Aakre med at kommunen vil få fleire
millionar kroner i reduserte inntekter. Det hadde ikkje vore noko særleg
stort problem dersom kommunen kunne redusert utgiftene tilsvarande på
ungdomsskulen sin. Det tvilar ordføraren sterkt på at dei greier.
- Kanskje vi greier å spara inn noko, men eg er rimeleg sikker på at vi må
dekka inn fleire millionar kroner på andre måtar, seier Aakre.
Toppmøte
- Kva gjer kommunen med denne saka no?
- På bakgrunn av informasjonen vi har fått vil rådmannen ha eit møte med
oppvekstsjefen og skuleleiinga om desse problemstillingane. På generelt
grunnlag vil eg presisera at dersom nokon ikkje er nøgde med skulen sin, bør
dei heller prøva å få løyst problema i staden for å starta eigen skule.
- Som heradsstyremedlem er Skeidsvoll også skuleeigar på Osterøy. Kva tykkjer
du om rolla hans i denne saka?
- Politikarrolla kan kanskje koma i konflikt med rolla som initiativtakar til
ein privat skule, men det treng det ikkje gjera. Dette er uansett eit val
Skeidsvoll sjølv må ta, seier Aakre.
For halvtanna år sidan byrja ein gjeng foreldre på Osterøy å lufta tanken om
eit kristent alternativ til den kommunale ungdomsskulen. Etter dette har
tankane modnast meir og meir, og for om lag tre veker sidan starta dei
ringjerunden til alle dei kjende som har born under 13 år. I løpet av desse
vekene har dei fått 130 born på lista.
Ikkje misnøye
KrF-politikaren Jarle Skeidsvoll er ein av dei åtte foreldra som har jobba med
planane, og han presiserer at det ikkje først og fremst er misnøye med
ungdomsskulen på Hatland som er bakgrunnen for ønskjet om eit alternativ.
- Nei, det har det ikkje vore for oss som har jobba med planane. Når det er
sagt, så skal det ikkje stikkast under ein stol at misnøye med den kommunale
ungdomsskulen kan ha vore eit argument for enkelte av dei vi har kontakta,
og som no står på lista vår. Men vi som står bak idêen gjer dette fordi vi
ønskjer eit alternativt verdigrunnlag i osterøyskulen, seier Skeidsvoll.
20 elevar
Foreldregruppa har hatt kontakt med Danielsen skoler i Bergen. Dei driv både
vidaregåande skule, to ungdomsskular, intensivgymnas og barneskule, og alt
er organisert i stiftinga Egill Danielsen Stiftelse.
Administrasjonsleiar Bernhard Belt ved Danielsen skoler opplyser til Bygdanytt
at dei har som utgangspunkt at det bør vera 20 elevar i kvar klasse for at
kostnadane ikkje skal bli for høge.
- Det er dette som er utgangspunktet, men det vi har opplevd der vi har starta
ein skule er ein svært stor vekst i elevtalet. Då vi begynte i sentrum i
1986, hadde vi berre 26 elevar. I dag har vi 270. Like stor vekst blir det
nok ikkje i mindre kommunar, seier Belt.
Godt i gang
Men det er lite som tyder på at det vil bli store problem med å skaffa nok
elevar på Osterøy. Skeidsvoll opplyser at dei allereie har eit snitt på
10-15 elevar per klasse. Det lovar bra for at skulen kan bli ein realitet.
- Vi er både optimistiske og entusiastiske med omsyn til at det kjem eit
tilbod om ein privat skule, seier Skeidsvoll.
- Som politikar i kommunen har du budsjettansvar. Er du ikkje no med på å
spenna beina under kommuneøkonomien når kommunen misser fleire millionar
kroner i elevtilskot?
- Nei, snarare tvert imot. Eg trur faktisk at dette kan bli positivt for
kommunen, som ikkje misser heile elevtilskotet. Eg reknar med at kommunen
før eller seinare hadde måtta byggja ut ungdomsskulen fordi det er trongt
alt i dag, men også for å kunna ta imot alle dei ekstra ungdomane kommunen
kan få grunna bustadbygging. Å ha fleire ungdomsskular i ein kommune kan
føra til at dei vil samarbeida med kvarandre, læra av kvarandre og bidra til
at begge skulane blir endå betre, seier Skeidsvoll.
Kommunen positiv
KrF-politikaren har også vore i møte med ordføraren og rådmannen om planane.
Dei var ikkje særleg uroa over den økonomiske biten.
- Nei, eg opplevde møtet som positivt, og det gler oss som står bak planane,
seier Skeidsvoll.
Han er ikkje berre medlem i heradsstyret på Osterøy. I samband med arbeida for
å redusera utgiftene i skulesektoren har heradsstyret sett ned ei
arbeidsgruppe som jobbar med dette. Skeidsvoll leier denne gruppa, men det
meiner han ikkje skal bli noko problem.
Skilja rollene
- Dette har eg sjølvsagt tenkt litt på, men eg er trygg på at eg vil greia å
skilja dei to rollene frå kvarandre. I rolla som politikar har eg kjempa, og
vil famleis kjempa med nebb og klør, for ressursane til Osterøy-elevane. Så
dette er eg trygg på skal gå bra, seier Skeidsvoll.
Det kan bli aktuelt å starta opp det private ungdomsskuletilbodet alt til
hausten. Då har den vidaregåande skulen flytta ut av sine lokale i
forretningsbygget i Lonevåg og inn i nye lokale ved ungdomsskulen, og desse
lokala er interessante. Men foreldra er også opne for andre mogelege
plasseringar.