Eksplosjon av arbeidsledige unge menn

VIL BLI SJÅFØR: Ernst-Daniel Elvik har ingen jobb å gå til, men håper det skal ordne seg så snart han får lastebilsertifikat. - Det positive er at jeg får mye tid sammen med barna, og til å mekke bil, sier 24-åringen.
Foto: Simen Sundfjord Otterlei

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne saken Tips en venn om denne saken Din e-postadresse:  Mottakers e-postadresse: Din kommentar: -Føler meg som en snylter Tobarnsfaren Ernst-Daniel Elvik (24) har vært arbeidsledig i to år. - Det er utrolig kjipt. Du føler deg ikke som en skikkelig familiefar, akkurat. - Jeg er omtrent oppvokst i en lastebil, så det er det jeg kunne tenke meg å drive med, sier Ernst-Daniel Elvik, som nettopp har vært inne til samtale på NAVs kontorer på Øyrane Torg. Prosessen har vært lang, men om ikke lenge kan den tidligere sveiseren og flyttebyråmedarbeideren sette seg bak rattet i sin egen langtransporter. Tikkende bombe 24-åringen, som opprinnelig kommer fra Åsane, har vært bosatt på Garnes i to år. Like lenge har han vært arbeidsledig. - Jeg gikk lei etter omtrent to måneder. Du begynner å kjede deg. Det er ikke givende å gå hjemme. En får ikke utløp for energien, og blir lett irritert. En kan lett bli en tikkende bombe, beskriver 24-åringen. Elvik har bare ni års skolegang å slå i bordet med når han skal søke seg jobb. Dermed havner han trygt innenfor den mest utsatte gruppen når det er nedgangstider i arbeidsmarkedet. Som samboer og far til to, legger han ikke skjul på at ledigheten går utover familielivet. - Det er utrolig kjipt, og gjør noe med selvtilliten. Du føler deg ikke som en skikkelig familiefar, akkurat, sier Elvik. Han har ikke hatt behov for profesjonell hjelp i den tunge perioden. - Jeg har venner som stiller opp, så det har jeg heldigvis ikke trengt. Aldri igjen 24-åringen forteller at han ofte har blitt frustrert over måten han har blitt tatt imot på hos NAV. - Det gikk utrolig tregt før jeg kom i gang med den yrkesrettede attføringen. I en periode løpte jeg ned dørene til NAV, uten at det skjedde noe, sier Elvik. - Hva kunne vært gjort annerledes for at du skulle kommet raskere i jobb? - De kunne vært mer effektive. Det gikk et år før jeg fikk støtte til å ta lastebillappen, sier Elvik, som nå gleder seg til å ta del i arbeidslivet igjen. - Når jeg er ferdig med dette, skal jeg aldri bli arbeidsledig igjen. Jeg føler meg som en snylter på samfunnet. Det skal bli godt å bli selvstendig og kunne stå på egne ben, avslutter Elvik.

Da kalenderen bikket 2010, var 598 arnabuer heltidsledige, deltidsledige eller under rehabilitering. Det viser fersk statistikk fra NAV Arna. På landsbasis er 3,3 prosent helt eller delvis arbeidsledige. I Arna er 2,9 prosent av alle i arbeidsaktiv alder uten full jobb. Det er midt mellom snittet for fylket (2,8 prosent) og kommunen (3 prosent).

Tallene viser samtidig at 23 prosent flere står uten jobb sammenlignet med desember 2008.

Mer enn doblet
Snittet for 2009 viser en økning på 35 prosent i arbeidsledigheten sammenlignet med året før. Antall helt ledige menn i Arna har nær doblet seg (opp 98 prosent), mens antallet kvinner «bare» økte med 40 prosent.

Aller mest dyster er statistikken for de yngste potensielle mannlige arbeidstakerne. Tallet på arbeidsledige menn i alderen 20-24 år mer enn doblet seg i Arna i fjor, fra 14 til 32 (opp 126 prosent). De absolutte tallene kan virke små, men NAV er likevel bekymret over tendensen de representerer.

- Arna er en relativt liten bydel, derfor får vi store avvik på prosentene. Men det er en helt klar tendens til at unge menn er de som er mest rammet av ledigheten.

Det sier Ann Kristin Kløvrud Eriksen, avdelingsdirektør for NAV i Arna.

Industri
På landsbasis er det særlig byggenæringen som fremdeles opplever problemer. Det samme gjelder andre mannsdominerte yrker innen industrien. Slike arbeidsplasser finnes det mange av i Hordaland, også i Arna.

- Typiske personer som går ledige er de uten noe særlig arbeidserfaring. De lider under at det er få jobber i industrien. Det meste av økningen skyldes nok mangelen på jobber innenfor dette feltet, sier Kløvrud Eriksen om statistikken.

- Og i NAV forventer vi en videre økning utover i 2010, grunnet utfordringer blant annet i industrien.

Sesongvariasjoner
Det finnes imidlertid lyspunkter. På statistikken over helt ledige viser tallene fra desember en liten tilbakegang for begge kjønn sammenlignet med året som helhet. Dette kan være en tendens som kan sees parallelt med tilbakegangen av effekten av finanskrisen.

Men NAV-sjefen understreker at det er for tidlig å konkludere, og peker på at det er store sesongvariasjoner i arbeidsmarkedet.

- Januar og august topper de fleste ledighetsstatistikker over hele landet. Rundt årsskiftet gjøres årsregnskapene opp, og bedrifter må gjerne kutte. I mars og april kommer flere arbeidsgivere på markedet, mens det i august er mange potensielle arbeidstakere som avslutter studier og sommerjobber, og kommer inn i NAV-systemet, sier Kløvrud Eriksen.

Tallene øker
Dermed kan det reelle tallet nå være langt over 600 arbeidsledige totalt. I tillegg regner en med at det finnes mellom 200 og 300 som ikke fanges opp i statistikkmaterialet NAV bruker i dag. Det blir det en endring på snart.

- Det utvikles et system som skal samle flere grupper av utbetalingsmottakere. Alle vil da få arbeidsavklaringspenger. Det skal være klart i mars. Det betyr at tallene vil øke, men det er viktig å presisere at vi ikke får flere arbeidsledige. Dette er folk under medisinsk behandling, understreker Kløvrud Eriksen.

Må fire på kravene
NAV-sjefen kommer med følgende tips til arbeidssøkere:

- Det gjelder å være aktiv. Send ut søknader, selv om arbeidsgiverne ikke har annonsert. Fortell om deg selv, selg deg inn, og finn ut hva de ønsker. Selv om de ikke trenger hjelp nå, kan de komme til å plukke søknaden din ut av bunken om et par måneder, råder Kløvrud Eriksen, og legger til at det er viktig å ikke legge listen for høyt.

- Særlig ungdommen må fire på kravene. En kan ikke komme inn og forvente 230 kroner i timelønn, selv om jeg vet at det var slik i industrien inntil nylig. Og selv om du ikke får akkurat den jobben du vil ha, akkurat når du vil, er det viktig å være i jobb mens du venter. Ellers kan en komme inn i en ond sirkel, sier hun.

Og får en ikke jobb, kan det være en anledning til å fullføre utdanningen.

- En ser at de samme bedriftene som nedbemanner, ofte etterspør spesialister på samme tid.

- Hvilke yrker skal en sikte seg inn mot?

- I helsesektoren vil det være et stabilt behov for arbeidskraft i overskuelig framtid. I tillegg er det gode muligheter innenfor regnskap, og stor etterspørsel etter ingeniører, særlig de som har praktisk erfaring, sier Kløvrud Eriksen.