Gulating lagmannsrett har i ein fersk dom slått fast at prisen på delar av
tomtekjøpet til nytt idrettsanlegg i Arna var for låg. No må Bergen kommune
ut med sju millionar kroner meir.
FOR BILLIG: Bergen kommune må ut med sju millionar kroner meir for delar av tomtekjøpet til idrettsanlegget på Seimsmyrane.
Foto: Ronny Bertelsen
Det er overskjønnet i Gulating lagmannsrett som har behandla ankesaka, og
utfallet av dommen er at Bergen kommune må betale 350 kroner per
kvadratmeter for idrettsdelen av tomta. Lagmannsretten sin dom var 15 kroner
per kvadratmeter. I tillegg må kommunen dekka alle advokatutgifter.
400.000,- til advokatar
Kostnaden for utløysing av eigedomen aukar dermed til sju millionar kroner,
medan advokatutgiftene er nesten 400.000 kroner.
Byrådet skriv i ein kommentar til dommen at dersom han blir ståande, er dette
ei endring av dei prinsipp som har vore gjeldande for kjøp av eigedom til
idrettsføremål, noko som vil kunna medføra store økonomiske konsekvensar for
framtidige kjøp av grunn til idrettsføremål, skriv byrådet. På den bakgrunn
vurderer kommunen å anka dommen.
Vurderinga til lagmannsretten var at for det som gjeld arealet
Opplysningsvesenets Fond selde, ville det vore grunn til å rekna med at
delar av området hadde blitt brukt til utbygging om reguleringa til
idrettsanlegget ikkje hadde kome.
For 20 år sidan var det dialog mellom Bergen tomteselskap og Kyrkje- og
undervisningsdepartementet med sikte på mellom anna kjøp av den delen av
arealet som idrettsanlegget no er bygt på. Takstprisen som då blei forlangt
var 50 kroner per kvadratmeter.
Planla truleg utbygging
Det blei imidlertid ikkje noko av salet ettersom tomteselskapet slo fast at
prisen var i strid med den tomtegrunnpolitikk som blei ført av andre
departement og av Bergen kommune.
Retten slår fast at korrespondansen viser at den planlagte bruken av området
på dette tidspunktet var utbygging, og det er etter retten si meining ikkje
haldepunkt for at kommunen på den tida meinte at areala måtte sikrast til
fritidsføremål.
Retten nemner også at heile arealet er nesten 200 dekar, medan arealet til
idrettsanlegget er om lag 20 dekar. Dermed går retten ut frå at tomtelandet
var planlagt brukt til utbyggingsformål. Arealet er sentrumsnært og veleigna
til utbygging på grunn av at det ligg nær skule, offentleg veg, jernbane og
andre bustadområde. Dessutan ønskjer folk i større grad å bu på denne sida
av Arnavågen enn på motsett side. Marknadsinteressa ville vore retta mot
Seimshola og fått gjennomslag i form av omregulering av fondet sitt areal.
Marknadspris
For den delen av tomta som låg på Inger Seim sin eigedom kan ikkje
lagmannsretten sjå at arealet, slik det framstår i dag, har nokon målbar
bruksverdi. Spørsmålet blir kva vanlege kjøparar ville gitt ved frivillig
sal, og retten meiner det ville vore etterspørsel i marknaden etter eit så
sentralt plassert areal.
Aktuell utnytting ville vore sal til mellom anna idrettslag eller andre
aktørar som kunne ha brukt delar av området til treningsbane, eller
tilrettelegging for andre aktivitetar.
Retten meiner difor at arealet i 2007 kunne vore seld for 35 kroner per
kvadratmeter, altså meir enn det dobbelte av kva kommunen betalte. For den
delen av eigedomen som deler av administrasjonsbygget for idrettsanlegget er
bygt på, blir prisen sett til 350 kroner per kvadratmeter.