Fylkesmannen i Hordaland var ikkje samd med politikarane i at odelsretten må
vega tyngst i saka om odelsfrigjering på Hartveit. Omsynet til
driftsrasjonalisering må vega tyngre, meiner fylkesmannen.
KAN LIKEVEL FÅ GARDEN: Arne M. Hartveit tapte då fylkeslandbruksstyret behandla saka om odelsfrigjering av nabogarden hans. No har Fylkesmannen i Hordaland sagt at Hartveit bør få overta nabogarden på odelsfrigjering. Dermed må saka avgjerast av Statens landbruksforvaltning.
Foto: Ronny Bertelsen
Bør Arne Mæstad Hartveit, som driv ein større gard på Hartveit, få ja på
søknaden om odelsfrigjering, slik at han kan kjøpa naboeigedomen som
tilleggsjord? Eller bør dei som har odel til den omtvista garden få overta
bruket på odel?
Ja, nei og ja
Landbruksavdelinga til fylkesmannen peika på Hartveit som rette mann til å
overta garden, medan politikarane stod hardt på odelsretten. Klagesaka
skulle eigentleg avgjerast av Statens landbruksforvaltning, men dei sende
saka tilbake til Fylkesmannen i Hordaland for klagebehandling. Først etter
dette kan Statens landbruksforvaltning ta stilling til kven som har rett.
Og fylkesmannen støttar si eiga underavdeling. Han er heilt samd i at
odelsfrigjering kan innvilgast når det ikkje er tvil om at omsynet til
odelsrettshavarane må vika fordi det gjennom salet vert oppnådd ei god
driftsmessig løysing. Fylkesmannen meiner rasjonaliseringsvinsten i denne
saka er stor, og den nye driftsbygninga til Hartveit gjev grunnlag for ei
vesentleg meir kostnadseffektiv drift enn om ein legg til grunn fortsatt
sjølvstendig drift på nabobruket - med den kostnaden det vil vera å setja
bygninga i tidsmessig stand til landbruksdrift med dyrehald.
Kan klaga
Trass i at odelsløysaren ønskjer å busetja seg på eigedomen, er ikkje dette
eit avgjerande moment i saka. Odelsløysaren har heller ikkje best odelsrett
til bruket. Også to av dei andre odelsrettshavarane til eigedomen har gått
imot at det vert gjeve løyve til odelsfrigjering.
Fylkesmannen opplyser at han har vurdert bruksrasjonaliseringa, omsynet til
odelsløysaren, dei andre odelsrettshavarane og odelsretten som
rettsinstitutt. Etter å ha vurdert alle relevante moment i saka har han kome
fram til at søknaden om odelsfrigjering kan innvilgast, særleg fordi han
legg vekt på omsynet til bruksrasjonaliseringa som har funne stad.
Sjølv om fylkesmannen tar klagen frå Hartveit til følgje, kan odelshavarane
klaga denne avgjera inn for Statens landbruksforvaltning innan 10. august.
Ikkje overraska
Ragnar Tyssebotn (Frp) frå Osterøy var med å behandla saka i
fylkeslandbruksstyret, og han er ikkje overraska over at byråkratane ikkje
tar omsyn til eit samrøystes vedtak i fylkeslandbruksstyret.
— Nei, som vanleg bryr ikkje administrasjonen seg om politiske vedtak. Då vi
behandla saka hadde vi funksjonen som Fylkesmannen i Hordaland. No har altså
fylkesmannen overprøvd sitt overordna organ. Eg reknar med at dette vedtaket
vil bli følgt opp av det gamle fylkeslandbruksstyret, seier Tyssebotn.
Han presiserer at han ville vore samd med fylkesmannen dersom garden hadde
vore så liten at han ikkje hadde vore levedyktig. Slik er det ikkje, meiner
Tyssebotn.
— Dette er ein levedyktig gard, men heile saka fekk feil utfall då
administrasjonen i Osterøy kommune behandla ho. Byråkratar skal ikkje driva
politikk, men ein del gonger sviktar det. Slik skal vi ikkje ha det, seier
Tyssebotn.