— Jeg stod 40 meter over bakken og vasket vinduer på BBB-bygget ved Haukeland
sykehus, og tenkte: Hva pokker gjør jeg egentlig her? Jeg hadde lyst til å
slippe nalen og bare droppe hele dritten. Så fikk jeg en telefon som
forandret alt.
God start
Det var sommeren 2003 og Arne Johan Djønne Longvastøl, den gang 23 år,
filosoferte over livets viderverdigheter. For to år siden hadde han og en
kompis startet for seg selv innen renhold, og Arna og Åsane Renholdsservice
AS fikk en «flying start». Butikken gikk en stund veldig bra, men så måtte
kompanjongen gi seg og det var bare Arne Johan igjen.
Så mens han gikk der alene, og skulle vaske hundrevis av vinduer på et svært
bygg oppunder Ulriken, lurte han på om det var noen vits i å fortsette.
Alene? Var det egentlig slik han hadde sett for seg framtiden sin? Skulle
han heller satse på eiendomsmegling eller økonomifag på BI? Vi skal komme
tilbake til dette skjebnesvangre øyeblikket. Først skal vi spole enda noen
år tilbake.
Vasket over alt
Da Arne Johan gikk på ungdomsskolen, visste han ikke helt hva han ville med
livet sitt. Ingen krystallklar karrierevei var klar. Det ble likevel til at
han begynte på videregående, slik at han kunne bli ingeniør, som faren.
— Men jeg trengte jo penger også, så jeg begynte å jobbe i renholdsselskapet
ISS da jeg var 16. Der tjente jeg bra, og ble på en måte bitt av basillen.
Det ble mye jobbing og lite skole, forteller Arne Johan.
Den gang drev han med alt fra nedvask av bygg og kontorer til gulvbehandling
og fasaderengjøring. På deltid vasket unggutten ned svære hurtigruteskip
både innvendig og utvendig, han spylte og gnikket fliser på Bergen
Storsenter, vasket hele City Park, Rieber-byggene, Frydenbø-bygget, Bergen
Kino, Statoil, Hydro, Telenor, Nera, Bir... listen er lang.
— Heh, jeg har vasket i hele by’n. Vi snakker sikkert hundretusener av
vinduer, og like mange kvadratmeter med gulv og fasader.
Startet for seg selv
Etter en snartur i militæret ble unge Longvastøl rekruttert tilbake i ISS. Som
fast ansatt temporærrenholder ga han full gass. Det har han alltid gjort,
har alltid trivdes med mange baller i luften og høyt trykk. Gode penger og
akkorder gjorde sitt til at det gikk unna i svingene. Det var jobb, jobb og
atter jobb. Pengene strømmet inn.
På et tidspunkt begynte Arne Johan og en kollega å se mulighetene for god
inntjening i renholdsbransjen, og spurte seg selv: Skal vi ikke heller
starte eget firma og tjene alle disse pengene selv?
Som tenkt, så gjort. 1. mai 2002 så Arna og Åsane Renholdsservice AS dagens
lys. Selskapet fikk en formidabel start.
— Det ble veldig mye å gjøre. Vi omsatte vel for rundt en million første året.
Men så fikk Ivar (kollegaen, red.mrk.) problemer med helsen og måtte gi seg.
Så da var jeg alene, forteller Arne Johan.
Mye jobbing
Så kom 2003, og 23-åringen holdt på med BBB-bygget ved Haukeland
universitetssykehus. Han tenkte mye på framtidsutsiktene mens han stod der
og pusset vinduer 40 meter over bakken. Da ringte telefonen. Det var
driftslederen i Rieber-konsernet. Ville unge Longvastøl gi en pris på
fasaderenhold to ganger i året på alle Rieber-bygningene i Bergen?
Fasaderenhold innebærer blant annet høytrykksspyling, vinduspussing, rens av
takrenner, vask av persienner, polering av diverse overflater, kontroll og
reparasjon av lyspærer, skruefester og duesikring. Ingen liten jobb, med
andre ord.
— Jeg tenkte: What the f...?! Det var jo bare meg, sier Longvastøl.
Men unggutten satte seg ned og regnet på det, ga mannen et tilbud og fikk
oppdraget på flekken.
— Da ble det mye jobbing. Jeg kjørte på i helger, kvelder og alt mulig,
forteller han.
Fikk kjøpstilbud
To år senere var oppdragsmengden blitt så stor at han måtte ansette en tømrer.
I tillegg ansatte han en person til, en såkalt temporærrenholder. Begge
skulle avlaste Longvastøl og bidra til å øke omsetningen. I 2008 omsatte
Arna og Åsane Renholdsservice for nær 4,5 millioner. Samme år kjøpte
selskapet mangeårige samarbeidspartner Bergen Renhold AS. Sistnevnte omsatte
den gang for nær 5,5 millioner.
— Vi hadde hatt samarbeid med dem i flere år, og eieren der skulle gå av med
pensjon. Da fikk jeg tilbud om å kjøpe, og slo til.
— Kan man spørre om pris?
— Det er hemmelig.
Konkurs
2008 ble et innholdsrikt år for den unge bedriftslederen. I tillegg til
oppkjøpet av Bergen Renhold AS, bygget Arne Johan sitt eget hus på
Mjeldheimsmyra i Arna. Han ble også pappa til sitt første barn, han
rehabiliterte et gammelt hus han hadde kjøpt opp for utleie, og han satte
opp black metal-musikalen «Svartediket». I tillegg startet han et nytt
firma: Arna og Åsane tømrerservice AS. En del vedlikeholdsoppdrag som de to
renholdsselskapene tidligere hadde gjort ble skilt ut i det nystartede
firmaet, som vokste raskt og fort hadde ni ansatte. Men det ble i meste
laget for den unge entreprenøren. I januar 2009 gikk tømrerselskapet konkurs.
— Jeg var på nippet til å gå på en skikkelig smell den gangen. Jeg har alltid
trivdes med å ha mange baller i luften, men det gikk litt over stokk og
stein. Jeg tapte noen millioner på det selskapet der. En dyrekjøpt erfaring,
men jeg hadde heldigvis flere ben å stå på. Det var en nyttig erfaring som
jeg har tatt med meg videre, sier han i dag.
27 ansatte
I dag eier Longvastøl Bergen Renhold AS og er sjef for 27 ansatte. Antall
årsverk i 2011 var cirka 20, omsetningen rundt 13 millioner og resultatet på
bunnlinjen ble pent.
— Det er for tidlig å høste frukter ennå, kommenterer han.
Bedriften er inne i en ekspansiv periode.
— Vi tar stadig andeler i markedet, og målet på lang sikt er å bli blant de
største i Bergen på renhold og vedlikehold. Vi har jo helt klart det beste
navnet i byen. I dag er ISS størst, og vi blir neppe så store som dem. Men
vi har ambisjoner om å omsette for rundt 50 millioner innen en
femårsperiode. Allerede nå i januar ser vi at vi ligger an til å øke
omsetningen i 2012 med cirka 4,5 millioner. Det kan bli mer, ifølge selgeren
vår, forteller Longvastøl, som for øvrig har 10-årsjubileum som
bedriftsleder 1. mai i år.
Har aldri vært redd
Bransjen han har valgt er utsatt. I 2009 måtte mange ansatte i selskapet
permitteres som følge av finanskrisen, men alle er i dag tilbake i arbeid.
Lønnsutgiftene til renholdere er generelt høye i forhold til inntjeningen,
forklarer bedriftslederen.
— Men vi er inne i en kjekk periode nå, det ser lyst ut.
— Hadde du trodd du skulle sitte der du sitter i dag, da du startet i ISS for
mange år siden?
— Nei, dette hadde jeg aldri sett for meg. Jeg har riktignok alltid hatt en
gründer i meg. Alt jeg har gjort har falt naturlig, og jeg har aldri vært
redd. Man må våge satse, våge å ta en sjanse. Jeg synes det er kjekt å se at
det jeg gjør skaper arbeidsplasser og et arbeidsmiljø. Det gir meg mye
personlig.
Telefon pg papirarbeid
Fra kontoret i Fabrikkgaten har han ikke utsikten han hadde i 2003, da han
pusset vinduer 40 meter over bakken. Høytrykksspyler, nal og pusseskinn er
for en stor del byttet ut med PC, telefon og papirarbeid. Det gjør ikke den
driftige 31-åringen så mye, men han insisterer fremdeles på å ta noen jobber
ute nå og da.
— Jeg er ikke bygget for en kontorstol, og prøver å hive meg ut av og til. Det
er jeg som brøyter Bygdanytt-bilen inne på parkeringsplassen på Øyrane hver
vinter, for eksempel. Hehe. Gjør det noe? Dritten må jo vekk...