Oleana flyttar heim

NYE OLEANA: Dagleg leiar i Oleana, Kolbjørn Valestrand, kjenner seg allereie heime i dei nye, gamle fabrikklokala i Ytre Arna.
Foto: Lars Sveinung Lid

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne saken Tips en venn om denne saken Din e-postadresse:  Mottakers e-postadresse: Din kommentar: TUNGE TAK: Prosjektleiar for «Nye Oleana», Steffen Fuglerud (t.h.), passar på at centimetrane er på strikkemaskina si side. Foto: Lars Sveinung Lid

— Eg blir rørt når eg ser dette.

Ein av dei prosjektansvarlege for «Nye Oleana», Gerda Sørhus, ser på den første strikkemaskina som forlét lasteplanet og trillar inn på betonggolvet i den gamle fabrikken.

Det er 40 år Arne fabrikker la ned tekstilverksemda si i Ytre Arna, og no skal dei store hallane atter ein gong fyllast med maskindur.

Framtida tek form
Gerda Sørhus og ektefellen Steffen Fuglerud er neste generasjon som etter planen skal ta over fabrikken nokre år fram i tid.

— Det er framtida som tek form her?

— Ja, det er det, smiler Sørhus.

— Vi har jobba med flytteprosessen i over eit år, og det er stort å sjå at det faktisk skjer.

-Skrekkfilm
Tilhøva innandørs var ikkje noko å skryta av i fjor sommar.

— Det såg ut som ein dårleg skrekkfilm då vi var innom her på synfaring, og vi var veldig spente på om det kunne bli så fint som vi ønskte. Det har det blitt, konstaterer Sørhus.

Flyttinga måtte utsettast tre gonger i løpet av året, men torsdag var overgangen frå den gamle til den nye tida eit faktum. Dagleg leiar i Oleana, Kolbjørn Valestrand, fortel at dei har ambisjonar om å vera i gang med produksjonen allereie måndag.

— Vi byrjar i dag, og reknar med å få alt på plass i løpet av helga, seier han.

Panoramautsikt
Fabrikken er på over tre tusen kvadratmeter, og alle dei fire etasjane er nyoppussa. Første etasje er firedelt, med ei museumsavdeling drive av Ytre Arna historielag, J.E.S.industrisøm, eit besøksområde med butikk, og til sist vonar dei å få til ei kantine som skal nyttast både av tilsette og besøkande.

— Liknande sjøutsikt skal du leita lenge etter, smiler Valestrand, og kikkar ut eit av dei mange panoramavindauga like over bølgjeskvulpa.

— Vi håpar å få laga ei brygge her, slik at folk kan gå utandørs.

I andre etasje er det strikkeri, saumsalen held til i tredje, medan fjerde etasje skal brukast til kontor og lager. Kvar av etasjane er på 800 kvadratmeter, og salane er opne, som dei var for 100 år sidan.

Vil varma fabrikken med sjøen
Fabrikken arbeider med å få bruka sjøvarme til oppvarming. Golva i første etasje har golvvarme, medan resten av vatnet blir pumpa opp i radiatorar i etasjane ovanfor.

— Får vi det til slik vi vil, skal varmeanlegget vil varma opp heile bygget, slik at vi slepp elektriske omnar, fortel Valestrand.

I tillegg har fabrikken fått eit splitter nytt ventilasjonsanlegg. Britt Mjelde og Marit Erdal, som pakkar ut symaskiner i saumsalen i tredje etasje, merkar forskjellen allereie.

— Lufta i dei gamle lokala var ikkje av den beste, fortel Mjelde.

— Her er det mykje betre luftkvalitet. I tillegg blir lystilhøva noko heilt anna. Det skal bli spennande å koma i gang.

Endeleg heime
Nede i andre etasje ser Kolbjørn Valestrand at dei fire første strikkemaskinene er komne i hus, og nye flyttelass ventar.

— Kva har alt dette kosta?

— Vi har nok brukt minst ti millionar på denne oppussinga. I tillegg kjem leiga til Arna Næringspark, så det er ei stor investering for oss, dette – men vi trur det skal svara seg.

— Korleis kjennest det?

— Dette er som å koma heim.