Svein Jarle Njåstad byggjer det største fjøset på Osterøy. Snart vil han stå
for kvar tiande liter mjølk i kommunen.
GIGANT: Om kort tid jobbar Svein Jarle Njåstad (t.h.), Kjerstin Njåstad og Bogdan Duplaga i eit gigantisk fjøs. Foto: Sindre Øye Helgheim
Foto: Sindre Øye Helgheim
STØRST: Det er ikkje storleiken det kjem an på, heiter det. Få kan uansett måla seg med Njåstad Samdrift.
Foto: Sindre Øye Helgheim
fakta / Njåstad samdrift
Selskap med delt ansvar, der Svein Jarle og Stig-Morten Njåstad er
eigarar.
Tre personar er involverte i den daglege drifta.
Har kvotar til å produsera 480.000 liter mjølk i året. Dette er
omtrent fem gonger meir enn gjennomsnittlege mjølkebruk i Noreg, og
seks gonger større enn gjennomsnittleg kvote i Hordaland.
Har i tillegg griseavl og slakt på vel 1000-1100 grisar på årsbasis.
Dette er blant dei største i landet.
Kjelde: Brønnøysundregisteret, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk
forskning, Osterøy kommune, Njåstad samdrift
Det har gått raskt dei siste månadane på garden til Svein Jarle og og kona
Kjerstin. I løpet av det siste halvåret har ein liten gigant av eit fjøs
reist seg på bøen på Njåstad.
1400 kvadratmeter
Om endå fire månader skal alt stå ferdig. Då er dei 1400 kvadratmetrane ferdig
innreia med båsar, mjølkerobotar og sjølvstyrt fôringssystem.
- Alt skal bli heilautomatisk. Kyr og kalvar er grupperte etter alder, og vert
flytta lenger inn i fjøset etter kvart som dei veks. Fôret vert transportert
med ein fôrutleggjar, og i eine hjørnet sørgjer mjølkemaskina for at kyrne
vert tekne hand om opp til tre gonger i døgnet, seier Njåstad.
Han peikar og forklarer inne i det som så langt berre er eit tomt skal av eit
bygg. Tak og veggar er på plass, medan stål og betong viser konturane av
korleis golv og avfallssjakter vil gå gjennom fjøset. Tomme hol viser kvar
store vindauge skal på plass, slik at sola kan syta for mykje av lyset
innandørs. Frå taket bankar det i metall medan ein radio spelar amerikanske
hits til arbeidet.
Mjølk til musikk
- Radioen kjem til å bli verande etter at arbeidet er ferdig. Kyrne skal også
få musikk, det er så stille i fjøset elles, legg kompanjong og kone Kjerstin
Njåstad til.
Dei to kjem, saman med deira einaste tilsette i Njåstad Samdrift, til å ha
ansvaret for mellom 150 og 200 dyr i det nye bygget. Dette er i tillegg til
dei rundt 400 grisane som held til i nabofjøset over vegen.
- Det er klart det er eit stort ansvar. Det går mykje tid med til ettersyn av
så mange dyr i dag, seier Svein Jarle Njåstad.
No har han kyrne sine fordelte på tre ulike bygningar, noko som krev både tid
og ressursar.
Med nytt storfjørs får han samla alle dyra på ein plass, og kan i tillegg auka
talet på mjølkekyr. Av rundt 200 dyr kjem han til ei kvar tid til å ha
mellom 60 og 70 kyr som produserer mjølk.
- Og vi er avhengige av full produksjon frå første dag. Difor har vi brukt tid
på å byggja opp besetninga, seier Kjerstin Njåstad.
Størst på Osterøy
Og det er heilt klart at nybygget på garden deira blir stort. Størst faktisk,
ifølgje landsbrukssjef i Osterøy kommune, Lars Johan Fjelde.
- Ja, dette blir vel utan tvil den største driftsbygningen på Osterøy.
Mjølkeproduksjonen på Njåstad kjem til å bli såpass stor at når dei er i
full drift vil dei stå for ti prosent av alle mjølkeliter i kommunen. Og det
seier ganske mye, i det som ikkje er nokon liten landsbrukskommune i
Hordaland, seier Fjelde.
På mjølk er Osterøy den sjette største produsentenen i fylket, på gris den
sjuande største. I øykommunen er Svein Jarle Njåstad og selskapet Njåstad
Samdrift størst på begge.
- Satsinga dei står for no er truleg også den største enkeltutbygginga i
Hordaland. Når det gjeld gris, er det ikkje mange større i landet heller, så
vidt eg veit. Samla står dei med andre ord for ein svært omfattande
produksjon, seier Fjelde, som trur det også kan vera ein viktig inspirasjon
for andre.
- Det er viktig med eit godt miljø for at folk skal tora å satsa. Når nokon
går først, trur eg at andre vil ønskja å koma etter.
Men at dei på Njåstad i framtida kjem til å ha tre gonger så mange kyr som ein
gjennomsnittlig mjølkebonde i Noreg, hevdar dei sjølve at dei ikkje tenkjer
på.
Enklare kvardag
- Det er mange som spør oss om det, men for oss betyr det verkeleg ingenting.
Folk trur kanskje også at dette er noko vi tener mykje pengar på, men skulle
vi ha gjort dette for økonomien sin del, hadde vi gjort noko heilt anna,
seier Kjerstin Njåstad.
- Vi byggjer på den måten som er best for oss, så får andre gjera det som er
best for dei, seier Svein Jarle Njåstad.
Dei ser i staden først og fremst fram til ein enklare arbeidsdag.
- Vi får ein heilt annan fleksibilitet, for dette er jo noko som tar mykje tid
i dag. No kan vi styra meir av tida vår sjølve, utan å vera avhengige av å
sjå etter dyra eller mjølka kyrne til faste tider kvar morgon og kveld,
seier Svein Jarle.
- Vi kan til dømes bli med ungane på arrangement eller køyra dei på trening
utan å tenkja på å måtta stressa heim. Kyrne får det betre i det nye fjøset
og vi får det enklare, seier Kjerstin Njåstad.