Før sommaren kjem byrådet til å leggja fram ein ny skulebruksplan for Bergen.
For Arna sitt vedkomande knyter spenninga seg særleg til kva som skjer med
Ytre Arna og Haugland skular. No varslar foreldre og lokalpolitikarar kamp
for å få behalda dei som i dag.
Folketalet i Arna har så smått begynt å røra på seg. Etter mange år med
stagnasjon har ei relativt omfattande bustadbygging etter kvart begynt å gje
ein svak vekst. Men i innbyggjartal er Arna framleis veslebror i den store
bykommunen.
Frå kommunesamanslåinga i 1972 har folkesetnaden i bydelen berre auka med 6,6
prosent, medan til dømes Åsane har hatt ein vekst på 104 prosent. Det viser
kvar potensialet ligg i framtida. Sjølv om mykje av arealet i Arna er fjell
og vidder, er det ingen tvil om at Bergen her har ein stor tomtereserve.
Ved årsskiftet budde det 12.546 personar i Arna, medan Åsane var blitt ein
mellomstor norsk by på nær 40.000. Etter kvart som arealet er utnytta der og
i andre bydelar, vil fleire og fleire venda blikket mot Arna. Ikkje minst
når dobbeltsporet og ein framtidig biltunnel er på plass.
I eit slikt perspektiv vil det vera uklokt å leggja ned skular i bydelen. Det
er allereie store planar om bustadbygging på «Arnas tak» mellom Indre og
Ytre Arna. Dette kan på sikt få innverknad på elevtalet i opptaksområda for
både Haugland og Ytre Arna skular.
I mellomtida vil det vera fornuftig å vurdera forslaget frå Arna KrF om å
flytta elevar frå nabobygdene Blindheim og Hetlebakke til Haugland. I dag
høyrer desse elevane til Kyrkjekrinsen i Åsane. Å endra opptaksområdet vil
kunna gje Haugland skule eit elevtal som sikrar vidare drift, samstundes som
Ytre Arna kan oppretthaldast som skule for 1.-10. trinn.
Å leita etter løysingar som inneber nedlegging på Haugland, vil vera lite
framtidsretta. Sitat I eit slikt perspektiv vil det vera uklokt å leggja ned
skular i bydelen.