Dugnadsånda på Osterøy er imponerande stor, og har skaffa kommunen og
innbyggjarane ei rekkje sentrale tilbod og arenaer ein elles ville vore
forutan. Den har gjort - og gjer - Osterøy til ein stadig betre plass å bu
for liten og stor.
No er det idretten i Haus som skal få betre vilkår for å driva med sitt. Men
ikkje berre idretten, for også skulen og barnehagen ser fram til
fleirbruksanlegget som skal koma like ved dei.
Grunnarbeida starta sist helg. 25 anleggsarbeidarar stilte med maskiner og
muskelkraft, og brukte dagar og kveldar på bygda si. Ein gruslagt
idrettsplass skal prydast med tidsriktig kunstgrasdekke, og rundt det grøne
rektangelet blir det moderne løpebaner for friidrett. Det kjem eit kast- og
hoppområde og ein ballbinge, som i tillegg til fotball kan nyttast til
basket- og handball. Det er eit stort og viktig løft Hausvik FK legg opp til
i samarbeid med grendarådet og friidretten i Osterøy IL. Viktig for
idrettsaktiviteten, ja, men utan tvil også for oppvekstvilkåra i Haus.
Eit tilsvarande løft er på trappene i Fotlandsvåg. Heller ikkje praktanlegget
i Fugledalen hadde blitt noko av utan stor innsats frå eldsjeler, engasjerte
bygdefolk og eit støttande næringsliv. For nokre år sidan la Valestrand
Hjellvik kunstgras på Furubakken, og bygda betalte rekninga ved å byggja
gamleskulen om til omsetjelege leilegheiter.
Dette er berre idretten. På mange andre arenaer, ikkje minst innan kultur, er
det på same måten. Dette må plassera dugnadsviljen på Osterøy heilt i
noregstoppen.
Men slik blir det gjerne i ein fattig kommune. Gjennomgongsmelodien dei siste
åra er blitt slik at vil ein ha noko gjort, så må ein gjera det sjølv. På
Osterøy står ein ikkje lenger med hua i handa. Der nokre har vist veg med
kreatitivtet og pågangsmot, følgjer stadig fleire etter.
Mange misunner truleg aktørar i Bergen, som får det meste opp i hendene. Ikkje
gjer det. Handlekrafta og engasjementet lokalt har ein verdi i seg sjølv.
Utover dei flotte anlegga og aktivitetane som veks fram på øya.