I kommuneplanen for perioden 2010-2022, som Osterøy formannskap no legg ut på
høyring, er det føreslege å setja av areal til ein felles gravplass for
heile Osterøy. Dét betyr at det i løpet av nokre år kan bli slutt på å
gravleggja dei døde i heimsokna.
Å ta farvel med eit familiemedlem er alltid tungt. Å fylgja våre kjære til
grava, skaper sterke kjensler. I dag er det fem kyrkjer på Osterøy. Alle med
gravplass rundt, eller like i nærleiken. Mange ostringar har både foreldre,
besteforeldre, onklar, tanter og andre i slekta liggjande på same kyrkjegard
– i den sokna dei budde eller kom frå.
Det vil naturleg nok skapa reaksjonar dersom politikarane går inn for å endra
slike langvarige tradisjonar. For det første vil det føra til at pårørande
ikkje lenger får ha familiegravene samla på éin stad. Dette vil gjera
arbeidet med å stella gravene meir tungvindt. For det andre vil det kjennast
feil for mange å frakta den avlidne og gravfølgjet mange kilometer bort frå
kyrkja etter seremonien for å føreta jordfestinga. Det kan føra til at
kremasjon blir meir vanleg.
Frå ein kommunal synsstad vil det vera eit viktig poeng å få fleire til å
velja kremasjon. Ei urnegrav tar mindre plass enn ei kistegrav, og vil difor
bli ei rimelegare løysing. I tillegg vil det på sikt vera mindre
ressurskrevjande å driva èin gravplass enn fem. Det vil også vera mykje
billegare å etablera ein stor, ny minnelund, enn stadig å måtta opparbeida
nytt areal rundt om i alle soknene.
Økonomiske motiv står svært sentralt i denne saka. At det faktisk også byrjar
å bli vanskeleg å finna eigna areal enkelte stader, speler sjølvsagt også
inn, men umogeleg er det ikkje. No blir spørsmålet kva ostringane sjølve
meiner. Er det tradisjonane eller kommuneøkonomien som er viktigast?