Mindre byråkrati i norsk skule

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne saken Tips en venn om denne saken Din e-postadresse:  Mottakers e-postadresse: Din kommentar:

Før helga vart stortingsmeldinga om lærarane sin tidsbruk lagt fram. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ønskjer no å gjennomføra tiltak for at meir av arbeidstida skal gå til undervisning.

Dette er på høg tid. Ei rekkje undersøkingar har vist at norske elevar gjer det dårlegare på kunnskapstestar enn born i mange andre land. Noko av forklaringa er at mykje av av arbeidstida forsvinn i heilt andre gjeremål enn å undervisa.

Blant det lærarane meiner dei nyttar for mykje tid på er pålagde møteaktivitetar, pålagt samarbeid, uro i klasserommet, frukt- og matservering, dokumentert elevvurdering og tilrettelegging og bruk av IT-utstyr.

Det er ikkje overraskande at skulen, som alle andre offentlege etatar, er blitt offer for den overbyråkratiseringa som har prega samfunnet vårt dei siste tiåra. Reformer, planar, rapportering og krav om dokumentasjon stel meir og meir ressursar. Sjølv om det blir oppretta fleire stillingar i det offentlege, blir det ikkje produsert fleire tenester til innbyggjarane.

Kristin Halvorsen er ikkje den første som prøver å gjera noko med dette. Ei rekkje statsrådar har opp gjennom åra ova å gå til kamp mot byråkratiet og skjemaveldet. Ingen har lukkast. I staden kjem det stadig nye krav til både offentlege etatar og private næringsdrivande. Difor er det viktig at regjeringa no får til noko på området.

Det seier seg sjølv at kvaliteten i norsk skule er svært avhengig av at vi har dyktige og motiverte lærarar. Når mykje av arbeidstida går med til andre gjeremål enn førebuing og undervisning, er det elevane som taper på det. No må primæroppgåvene prioriterast, slik at vi får ein fagleg god skule.

Både offentleg og privat sektor vil på sikt bli skadelidande dersom vi ikkje får fokus tilbake på det viktigaste: Å få borna til å tileigna seg kunnskap.