Før helga vart stortingsmeldinga om lærarane sin tidsbruk lagt fram.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ønskjer no å gjennomføra tiltak for at
meir av arbeidstida skal gå til undervisning.
Dette er på høg tid. Ei rekkje undersøkingar har vist at norske elevar gjer
det dårlegare på kunnskapstestar enn born i mange andre land. Noko av
forklaringa er at mykje av av arbeidstida forsvinn i heilt andre gjeremål
enn å undervisa.
Blant det lærarane meiner dei nyttar for mykje tid på er pålagde
møteaktivitetar, pålagt samarbeid, uro i klasserommet, frukt- og
matservering, dokumentert elevvurdering og tilrettelegging og bruk av
IT-utstyr.
Det er ikkje overraskande at skulen, som alle andre offentlege etatar, er
blitt offer for den overbyråkratiseringa som har prega samfunnet vårt dei
siste tiåra. Reformer, planar, rapportering og krav om dokumentasjon stel
meir og meir ressursar. Sjølv om det blir oppretta fleire stillingar i det
offentlege, blir det ikkje produsert fleire tenester til innbyggjarane.
Kristin Halvorsen er ikkje den første som prøver å gjera noko med dette. Ei
rekkje statsrådar har opp gjennom åra ova å gå til kamp mot byråkratiet og
skjemaveldet. Ingen har lukkast. I staden kjem det stadig nye krav til både
offentlege etatar og private næringsdrivande. Difor er det viktig at
regjeringa no får til noko på området.
Det seier seg sjølv at kvaliteten i norsk skule er svært avhengig av at vi har
dyktige og motiverte lærarar. Når mykje av arbeidstida går med til andre
gjeremål enn førebuing og undervisning, er det elevane som taper på det. No
må primæroppgåvene prioriterast, slik at vi får ein fagleg god skule.
Både offentleg og privat sektor vil på sikt bli skadelidande dersom vi ikkje
får fokus tilbake på det viktigaste: Å få borna til å tileigna seg kunnskap.