Då dei nasjonale prøvane vart innførte her til lands for fem år
sidan, gjekk det ikkje stille for seg. Å sortera elevar og skular ved hjelp
av kjappe kunnskapstestar, var ein lite fruktbar måte å evaluera kvaliteten
på undervisninga på, meinte motstandarane.
Kritikken mot dei nasjonale prøvane har stilna litt år for år. Dei
fleste skuleleiarane ser nok etter kvart verdien av å ha noko konkret å måla
seg mot, og politikarane har eit hendig verktøy på talarstolane. No fekk
også engstelege foreldre noko å slå i bordet med om dei tykte undervisninga
til gullungen var for dårleg.
På solskinsdagar som denne er det mange som vil sola seg i
glansen, og det er vel fortent. Osterøyskulen har måtta tola mykje kritikk
siste åra, og både lærarar, foreldre, skuleleiing, administrasjon og
politikarar er nok letta over å sjå at skulesatsinga ber frukter.
Ord som «langsiktig», «jamt og trutt», og «er ikkje gjort
over natta» skaper ikkje alltid dei store overskriftene, og kanskje heller
ikkje alltid begeistring. Men fagfolka, pedagogane, er vane med å jobba
målretta over tid. Til og med når utgangspunktet kjennest håplaust.
Det er denne seige stå-på viljen som gjev resultat, og ikkje paniske
skippertak når desimalane dett ned på feil side av midtstreken.
No er det foreldre og politikarar sin tur å anerkjenna innsatsen dei
mange tilsette i skular og barnehagar har lagt ned for å løfta
kunnskapsnivået til borna opp på eit nasjonalt nivå.
Alle vil sjølvsagt vera betre enn gjennomsnittet, men forholda er
små, og resultata vil nok sprika med åra. Pedagogar og skuleleiing skal ha
klapp på skuldra, is i magen og ta ei velfortent helg. På måndag er det
på´an igjen. Akkurat slik me vil ha det.