Skoleelever ved Garnes vgs. fortviler over at elever som skal
nordøstover med tog bruker halvannen time på hjemveien. Fylkeskommunale
Skyss sparer på å fjerne bussen elevene pleide å ta, og rutebussen til Arna
stasjon er ikke samkjørt med vossetoget.
Fortvilende for elevene, selvsagt, men samkjøringen er dessverre ikke den
eneste, og kanskje heller ikke den viktigste utfordringen NSB og
fylkeskommunen har for tiden.
I hovedstaden får de det til. Her vest har fylkeskommunen og NSB stått
steilt mot hverandre i saken om å innføre enhetstakst på lokaltoget mellom
Arna og Bergen. Mens flere andre bydeler nå har fått, eller kommer til å få,
bybane med busstakster, er vår lokale variant fremdeles betydelig dyrere.
Det har ikke stått på politiske fremstøt for å få det til,
men på betalingsviljen. NSB vet at de har passasjergrunnlaget til å ta
prisene de tar. Fylkeskommunen drifter kollektivnettet med penger bevilget
fra staten, og finner det bakvendt å skulle «betale tilbake» penger til det
statseide togselskapet for at de skal senke prisene.
Med dobbeltsporet legges det til rette for dobling av trafikken.
Hyppigere avganger vil øke fleksibiliteten og gi et mindre sårbart system
for samkjøring mellom tog og buss. Mister man det første toget, er det ikke
like lenge å vente til neste.
Økt hyppighet vil i seg selv lokke flere passasjerer, men samtidig vet alle at
NSB aldri kommer til å kjøre Arna-Bergen dobbelt så ofte dersom
passasjertallet ikke øker med noe i nærheten av det tilsvarende.
Derfor er lavere pris sentralt som stimuli for å etablere reisevaner
som av miljø- og trafikkmessige hensyn er fornuftige ut fra et helhetlig
samfunnsperspektiv. Med voksende folketall i Arna og dårligere luft i
Bergen, er samfunnet rett og slett avhengig av at flere velger tog. Men da
må samfunnet også vise at vi ønsker at folk skal gjøre det.
Dobbeltsporet er et dyrt og langvarig prosjekt, og står klart tidligst
om seks år. I mellomtiden må NSB og fylkeskommunen jobbe knallhardt med
samkjøring av både ruter og priser.
Bare slik kan det mellom transportør og passasjer skapes et tillitsforhold som
får flere til å velge kollektivt når tunnelen er klar, og som gir den
samfunnsøkonomiske og miljømessige avkastingen vi ønsker av prosjektet.