Det var ei lite hyggjeleg melding Osterøy-rådmann
Odd Ivar Øvregård hadde til politikarane i formannskapet
sist veke. Økonomien, som alle trudde var under kontroll, viser seg å koma
ut mykje dårlegare enn kommuneleiinga har rekna med.
På kort tid har situasjonen forverra seg dramatisk. Dei store syndebukkane er
skulesektoren og helse/omsorg, som til saman bruker tolv millionar kroner
meir enn dei har på budsjettet. Noko av dette visste ein om, og mykje blir
dekka av auka kommunale inntekter og tilskot, men likevel kjem ein samla ut
med fire millionar i manko.
Det oppsiktsvekkjande er ikkje at kommunen framleis slit med å få til ei sunn
økonomisk drift, men at tilhøva brått er mykje verre enn det alle har hatt
inntrykk av gjennom heile året. Det finst forhåpentlegvis fornuftige
forklaringar på kvifor det er blitt slik, men om dei blir aksepterte, er
noko heilt anna.
Det seier seg sjølv at det er svært vanskeleg å styra ein kommune når store
overskridingar ikkje blir oppdaga før i slutten av november.
Økonomirapporteringa to månader tidlegare viste ingen teikn til at
situasjonen var ute av kontroll. Enten har dei to største etatane kome opp i
svært kostnadskrevjande situasjonar i løpet av hausten, eller så har nokon
prøvd å pynta på tala tidlegare i år. Dersom det siste er tilfelle, er det
alvorleg.
Alle kommunale einingar må visa budsjettdisiplin. Dét er ein føresetnad for at
økonomien skal gå rundt. Av og til er dette umogeleg å få til på grunn av at
innbyggjarane har lovfesta rettar som skal oppfyllast. Men når ein etat blir
påført ekstra kostnader, MÅ det rapporterast vidare. Berre slik kan ein
omprioritera på andre område, slik at ein samla sett kjem ut som føresett.
Når dette ikkje skjer, hamnar kommunen i eit økonomisk uføre som går ut over
mange. Denne gongen rammar
det særleg dei eldre på Osterøytunet som skulle få
flytta tilbake på enkeltrom. No må dei førebu seg på å dela kvardagen og
privatlivet sitt med andre også i 2010. Det er skammeleg.