Denne helgen begynner den lokale herrefotballen å rulle her i vest.
Arna-Bjørnar hadde NMs første runde å avansere fra i går kveld, og starter
ikke før neste helg mot nyopprykkede Øystese. Men for Valestrand Hjellvik og
deres svorne fans og trofaste Furubakken-gjengere blir søndagens serieåpning
på eget kunstgress en spenningsutløser av dimensjoner. I tillegg til endelig
å få slukket fotballtørsten, som har antatt Sahara-høyder etter en lang,
snørik og iskald vinter, vil starten gi en solid pekepinn på hva man i år
kan forvente fra Jo´ens menn. Motstander er Sandviken, som er kommet ned fra
3. divisjon og nok sikkert har ambisjoner om å være med i toppen. Kan
Valestrand Hjellvik slå an tonen for sesongen ved å filleriste sin første
utfordrer? Kan de sorte og hvite i år klare det de nesten har lykkes med de
siste sesongene? Kan ferjebygdens helter fullbyrde opprykksdrømmen?
Valestrand Hjellvik har bak seg tre tredjeplasser på like mange år. De
har aldri vært nærmere opprykk enn i fjor. Da skilte ett fattig poeng, eller
eventuelt at Øyvind Tysses brasse/volley-kanon på tampen av opprykksfinalen
mot erkerivalen Os hadde fått den skjebnen forsøket fortjente - og sneket
seg under tverrliggeren til full pott i stedet for like over til
poengdeling... Mange mente allerede i fjor - og med rette - at stallen var
god nok for 3. divisjon. I hovedsak består troppen av spillere med erfaring
fra spill i høyere divisjoner, der et bra knippe sågar har spilt 2.
divisjonsfotball. Men slurvekamper som 1-1 mot Bremnes og 2-2 mot Årstad,
kamper der cruisekontrollen erstattet det nødvendige tenningsnivået og
mannskapet trodde de kunne spasere inn til seier, ble til slutt de sorte og
hvites bane. Spesielt da et formsterkt Os øynet håpet og fylte opp
andrelaget sitt med førstelagsspillere. Øygard (nå Sotra Fotball) var det
ingenting å gjøre med. De slo da også VHFK to ganger, og opprykket var vel
fortjent.
Om opprykksnåløyet tidligere har opplevdes trangt, blir det
enda verre for VHFK å åle seg igjennom i år. Det sørger den vedtatte
omleggingen av 3. divisjon for. En av konsekvensene er at bare vinneren i
hver 4. divisjonsavdeling rykker opp. Der Valestrand Hjellvik de foregående
sesongene har tatt tredjeplass, må de i år altså gå helt til topps. Det blir
ikke enkelt. Vi tror likevel at de klarer det.
Vår optimisme bunner i hovedsak i tre ting: Stallens store bredde
og kvalitet, erfaringene laget har høstet av å kjempe i toppen år etter år,
og at ingen av konkurrentene på papiret fremstår sterkere. Selv om både
Djerv, Loddefjord, Ny-Krohnborg og Sandviken garantert kommer til å bite fra
seg, vil nok mange likevel plassere favorittstempelet hos Valestrand
Hjellvik. Hovedutfordringen er, slik vi ser det, paradoksalt nok et av de
nevnte pro-ene: Nemlig stallens store bredde og kvalitet. Valestrand
Hjellvik hadde fra før en kvalitativt svært sterk tropp. I vinter har de
plusset på med en skokk av kvalitetsspillere, og gyver løs på sesongen med
en tropp på godt over tyve mann. Problemet er bare at ikke alle kan spille
samtidig. Mange av lagets «stjerner» vil i blant måtte starte kamper på
benken, kanskje ikke slippe innpå i det hele tatt. Å skape forståelse i
gruppen for dette, dyrke samhold og lagfølelse, samt utnytte «overfloden»
til å skape en sunn og sterk konkurransekultur på treningsfeltet, blir
viktig for Jo Solberg og trenerteamet. Deres lodd i livet blir dessuten å
velge de riktige konstellasjonene. Å velge er som kjent enkelt når
alternativene er få. Det motsatte blir nå utfordringen. I hvert fall i
starten. For alle vet at skader og karantener nødvendigvis vil komme etter
hvert. Vi tror at det som nå gjerne fremstår som et luksusproblem, kan vise
seg å bli det som sikrer opprykket til slutt.
Så til det siste og viktigste poenget om opprykket skal kunne bli
en realitet. Valestrand Hjellvik har foregående sesonger hatt en tendens til
å spille godt mot de gode lagene og i blant være litt julenisse mot de
dårlige. Tenningsnivået har vært der det skal til storkampene, men i blant
litt fraværende i møte med antatt dårligere motstand. Denne holdningen må
fra søndag av være et tilbakelagt stadium. Konsentrasjonen og innsatsen må
være på topp fra fløyta går, hver eneste gang fløyta går. De nye reglene
tilsier at bare ett lag rykker opp. Da er det ikke særlig rom for feilskjær.
Robin Hood-faktene må skrelles bort. Klarer VHFK det, står førsteplassen
ledig til dem.