Alpinprinsessen fra Arnatveit

SMILER TIL LIVET: Stine er en livsglad 14-åring som ler mye. Humøret var imidlertid ikke på topp da hun mistet fjorårssesongens høydepunkt med ett poeng. Det akter hun ikke å gjøre denne vinteren.
Foto: André Leknessund Wik

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne saken Tips en venn om denne saken Din e-postadresse:  Mottakers e-postadresse: Din kommentar: FINT DRIV: Stine Herfindal Opedal (14) har kjørt råbra på trening. Fredag starter alpinsesongen med julecup på Geilo. Foto: Privat MEDALJEGROSSIST: I en alder av 14 år er premieskapene TIL Stine Herfindal Opedal allerede velfylte. Slik ser en tettpakket hylle ut. Foto: André Leknessund Wik I år er jeg “eldst” i klassen og skal hevde meg bra Stine Herfindal Opedal Fakta Stine Herfindal Opedal Alder: 14 år Bosted: Arnatveit Familie: Mamma Tone, pappa Stein, søsknene Stein Arne (10) og Sarah (6) Gjør på: Skoleelev 9. klasse Garnes ungdomsskule, satser på alpint og håndball Forbilde: Aksel Lund Svindal Favorittdisiplin: Slalåm

ALPINT: Når Stine fredag slipper seg utfor henget og feier gjennom portene ned mot mål på Geilo, er det i anledning den årlige Julecupen. For talentet fra Arnatveit representerer rennet en myk start på årets sesong. For det er først etter nyttår at alvoret virkelig starter. Men da går det til gjengjeld slag i slag med kretsrenn. På programmet står åtte innlagte kvalifiseringsrenn frem mot denne aldersgruppens Norgesmesterskap, Hovedlandsrennet på Hafjell i perioden 13. til 19. mars.

Mål: Hovedlandsrenn
- Målet er å kjøre så godt som mulig og få så mange topp tre-plasseringer jeg kan i kvaliken, slik at jeg kommer til “hovedlandsen” og får måle meg mot de beste, sier Stine Herfindal Opedal.

Vi befinner oss hjemme hos familien på Arnatveit. Lillebror Stein Arne er nysgjerrig og vil være med når storesøster intervjues.

- Jeg er ikke like god å stå som Stine enda, men jeg kommer til å bli det, sier 10-åringen skråsikkert.

Også lillesøster Sarah står på ski. Det har de i grunnen alle gjort siden toårsalderen, tett fulgt opp av sine ivrige foreldre.

- Jeg spiller håndball også, på Bjørnars J14-lag, forteller Stine, som i så måte har litt å leve opp til på parketten.

Mamma Tone Herfindal var Bjørnars kanskje beste spiller på 90-tallet.

Ingen “fjollejente”
Stine er på sin side også ganske opptatt av det som skal skje om noen timer denne fredagen. En venninne er nemlig snart på vei over for å være med og lade opp foran speilet - til årets skoleball.

Men noen “fjollejente” er Stine så visst ikke, blir det understreket. Hun er ikke av dem som engster seg for sveisen når alpinhjelmen tas av. Og hun står definitivt for en støyt også.

- Jeg har knekt armen tre ganger, forteller tøffingen.

- Det var en gang i Saas Fee i de sveitsiske alpene - vi pleier å reise mye dit og til Østerrike - og da gikk jeg en stund etterpå uten å vite at armen var brukket. Da jeg endelig fikk av gipsen, gikk det to uker, og så knakk den andre armen.

-I skibakken?

- Nei, vi hoppet bukk på skolen. Hehe…

Minst mulig margin
Stine er en livsglad 14-åring som ler mye. Ikke minst når hun skal foreviges foran kameralinsen. Humøret var derimot ikke helt på topp da kvalikpoengene inn mot sist sesongs Hovedlandsrenn skulle telles opp. Stine mistet sesongens høydepunkt med ett fattig poeng.

- Nei, det var fryktelig kjipt.

- Slik at du gjerne ikke ser for deg en gjentagelse?

- Definitivt ikke, og da skal jeg i så fall ha maks uflaks. Vi er ikke så veldig mange som konkurrerer mot hverandre her i Hordaland, og i år er jeg “eldst” i klassen og skal hevde meg bra, tror hun.

Et hode høyere
14- og 15-åringene kjører i samme klasse. I fjor vinter var Stine, som har bursdag sent på året, 7. september, bare 13 år og desidert yngst på startlisten. Siden da har hun vokst mye på mange måter, men kanskje aller mest synlig - i høyden. Stine måler nå minst 170 centimeter på strømpelesten. I den sterke vekstperioden fikk hun problemer med knærne.

- Men det er mye bedre nå, forsikrer hun.

- Generelt gikk det ikke så bra i fjor. Det var noen renn hvor jeg kjørte ok, men det ble for ujevnt, oppsummerer 14-åringen.

Pendler til Geilo
Da ser Stine definitivt lysere på vinteren som ligger foran henne. Treningsgrunnlaget er godt, og rapportene forteller at hun har kjørt kjempegodt på ski. Men siden det verken er snø, skibakker eller et idrettslag som har alpingruppe i Arna, må familien til stadighet pakke i bilen og oppsøke kong vinter.

- Vi kom hjem tirsdag kveld, så jeg har bare hatt tre dager på skolen denne uken, forteller Stine ved inngangen til helgen.

Geilo er familiens andre hjem. Der har de hytte og tilbringer hvert ledig øyeblikk hele vinterhalvåret. Og så snart snøen legger seg på våre kanter, pendler Stine i tillegg til og fra kveldskjøringen i Eikedalen.

- Vi pleier å dra mye utenlands også. I høstferien var vi i Hintertux i Østerrike. Der sto vi på ski om dagen og plasket i bassenget etterpå, forteller hun.

- Både mamma og pappa er veldig engasjerte. Alle foreldrene i skigruppen er det, forteller Stine, som representerer det store, aktive miljøet i Tertnes alpint, når hun setter utfor skibakkene.

Skigymnas
- Når fant du ut at det var dette du ville satse på?

- Det har egentlig bare blitt sånn. Fjellet har vi vært i fra jeg var liten, og mamma og pappa meldte meg på et renn for lenge siden, jeg tror jeg var fire år. Jeg syntes det var kjempegøy og har holdt på siden, forteller Stine, som innrømmer at hun har tenkt tanken på å gå skigymnas på Geilo eller Hovden etter ungdomsskolen.

- Jeg kjenner en god del folk der.

- Hva er det største du så langt har opplevd som alpinist?

- At jeg nesten kom på 6. plass i landsfinalen i slalåm, tror jeg.

- Nesten…?

- Ja, jeg kjørte feil i den siste porten. Tiden jeg kjørte inn til, ville gitt 6. plass, men på grunn av feilen ble jo ikke løpet godkjent. Også da kjørte jeg med gips på hånden. Hehe…

-Tar et år om gangen
I dag setter Stine og familien på nytt kursen mot Geilo for å trene noen dager før helgens tredagersrenn. Super-G står på programmet fredag, storslalåm lørdag og favorittdisiplinen slalåm på søndag. I Hovedlandsrennet skal hun også kjøre den heftigste fartsdisiplinen: utfor.

- Jeg har kjørt i over hundre kilometer i timen, skyter lillebror Stein Arne stolt inn når vi snakker om fart.

Også storesøster har fått farten målt på såkalt rettstrekkjøring, men mener hun var åtte-ni år da hun brøt “speedlimiten” på norske veier.

- Hvor lenge tenker du å holde med alpint?

- Jeg vet ikke, jeg tar et år om gangen og holder på så lenge jeg synes det er gøy, sier alpintalentet fra Arna.