• Denne artikkelen ble skrevet og publisert i 2017.

– No brake helvete laus, sier Henrik Nygaard idet han stiger ombord på Arna-bussen på Valestrand kai. Hyttekos og fjell er byttet ut med betong og brostein. Endelig er årets høydepunkt kommet for vennegjengen.

Klokken er litt før ni skjærtorsdag. Treskiene dundrer mot asfalten. Røyken i kjeften og ølboksen sprettet. Familieforpliktelser får vike. Ikke alle våknet like friske og raske denne Skjærtorsdagen.

AV GÅRDE: Der gikk starten. Foto: Anders Totland

– Jeg trodde jeg fremdeles var 20, så jeg gikk jo selvfølgelig på fylla i går, forteller Arve «Peis» Burkeland. Ostringen er blitt fast inventar på påskecrawl'en. Han har sendt kone og barn vekk for anledningen.

– Ja, jeg har barnefri. Tror de kommer tilbake om noen dager, legger han til mens han mimrer om fjorårets tur. Formen ble beskrevet som ganske bra. Siste stopp på Kjellarn har han fremdeles friskt i minnet. Tror han.

Skikkelig påsketradisjon

– Husk det er seks minutter til toget går, folkens, brøler en ivrig kar fra bakerste rad på bussen.

– Vi vet jo det, dette har vi vært gjennom før, svarer en annen mens han stabler sammen ski og staver.

Eldste mann i gruppen, Trond Mostrøm, gleder seg hver gang han har mulighet til å være med. Han var med første gang for 16 år siden.

GROGGY:: Arve «Peis» Burkeland er litt groggy, men klar for årets påsketur med kompisgjengen. - Fant ut at jeg ikke er 20 lenger, men skal nå holde ut i år og, sier den eksentriske strilen til Bygdanytt. Foto: Anders Totland

– Egentlig var det en nyttårstur, men så balet det på seg og crawl'en ble en påsketradisjon i stedet, informerer Mostrøm på perrongen i Arna mens han sjekker at utstyret fungerer som det skal.

– Hva sier familien din til dette?

– Jeg har ikke vært med alle gangene, så må ta hensyn til dem av og til. Men, når jeg får mulighet, så er dette skikkelig gøy. Det er jo enklere føre i byen da. Kort vei til legevakten og, humrer den sindige strilen.

FINT DRIV: Tarjei Raniseth har smurt skiene med diverse voks, og forserer bakkene i byen med glans. Foto: Anders Totland

– Legevakt? Går hardt for seg i byen?

– Nææ, vil nå ikke si det, men enkelte av oss har nok blitt kastet ut fra en del utesteder. Som regel er vi ganske snille, understreker Valestrand-karen.

Jenterevolusjon?

Det er tid for frokost. 23 par med treski står fint stablet mot et gjerde ved musikkpaviljongen i Bergen sentrum. Nysgjerrige turister knipser iherdig mens kompisgjengen inntar noe fast (og flytende) føde før pub til pub-runden starter. Cecilia Seilen Bermejo er med for første gang, og er en av tre jenter som er med på årets utgave.

– Jeg har grugledet meg til dette, men må innrømme at det er skikkelig artig, smiler den vennlige helsearbeideren.

FØRSTEREIS: Miriam Kalland kvier seg til å bestige Ole Bull-statuen ved Hotel Norge. Det er et ritual alle jomfruelige deltakere må gjennom for å hedre Valestrands største kjendis. Foto: Anders Totland

– Det er jo flest gutter med. Ingenting som skremmer dere, jenter?

– Haha, vi må tåle en del, men det er ingenting vi ikke har hørt før, sier Miriam Kalland. Hun har heller aldri gått på treski gjennom sentrumsgatene.

– Det skal være litt harry, og vi liker det sånn, bryter Maria Greve inn. Hun var eneste jente med i fjor, og angrer ikke på at hun ble i år heller.

– Å ha to jenter til med på laget er jo bare bra. I fjor var stemningen god, så satser på at i år blir det enda bedre, erklærer Greve til Bygdanytt.

– En skikkelig hyggelig gjeng

– Klokken er 11. De har åpnet på Logehagen, informerer John Tveiten, én av initiativtakerne til årets event. Mange alko-tørste har allerede spent på seg skiene og er klar for fest. Tveiten er positivt overrasket over årets oppmøte.

– Dette må vel være ny rekord. Helt fantastisk, smiler den 28 år gamle staute karen fra Øvre Rundhovde på Valestrand mens han snører sammen sekken.

TIDLIG OPP: Turen går fra Valestrand klokken 0859. Et stopp i Arna, tog til byen, og så begynner eventyret for de 23 håpefulle fra Valestrand. Foto: Anders Totland

– Hva har du i sekken din, John?

– Jau, en genser til skift, et engangskamera, to flagg, gnagsårplaster og kvikklunsj. Ja, og stearinlys.

- Stearinlys?

– Ja, til smøringen. Da glir det bedre over brosteinen. Ikke tull en gang, påstår han.

Vil videreføre tradisjonen

Inne på Logehagen smiler restaurantsjef Ingrid Skjelbred Grønås når hun ser de påskeglade fargeklattene fra Osterøy fyller opp uteserveringen.

– Åhhh. Jeg gleder meg hvert år til de kommer. Det er en hyggelig gjeng. En skikkelig fin start på påskeferien, forteller den smilende bartenderen.

Diskusjonene går høylytt mellom bordene. Noen nynner til Kiss-musikken på høyttaleranlegget, mens andre må ta viktige telefonsamtaler hjem til den bedre halvdelen. Kay Stamnes, Arno Isvik og John Tveiten synes påsketuren er viktig for kompisgjengen, og ønsker å videreføre tradisjonen til fremtidige generasjoner.

FREMME: For 16. gang drar vennegjengen fra Valestrand til byen for å gå sitt eget skirenn. I år talte gruppen 23 håpefulle deltakere. Her er gjengen fremme på togstasjonen i Bergen. Foto: Anders Totland

– Årets høydepunkt er det for mange. Det er viktig at vi viderefører påskecrawl'en til våre barn, slik at tradisjonen ikke dør ut, sier han bestemt mens han ser ned i ølglasset. Det er tomt.

Påsketuristene fra Valestrand har drukket opp, og er klar for neste vannhull. Turen slutter med siste ferge fra Breistein i 22-tiden om kvelden.

– Vi får håpe at Kjellaren er åpen i år. Noen vil nok holde ut til den tid, avslutter Tveiten.

Harry, men gøy

Medieansvarlig Erlend Vatle Sandgren er med for åttende gang (tror han), og innrømmer at tradisjonen er harry.

– Det er jo litt harry, men for oss er det en del av stilen. Vi prøver ikke å være kule, men synes bare det er gøy. En annerledes påsketur, smiler Sandgren før han spenner på seg treskiene igjen.

INITIATIVTAKER: Trond Mostrøm på perrongen i Arna. Han var med å starte tradisjonen i 2001. - Litt enklere enn å dra på fjellet, sier han. Foto: Anders Totland

– Jeg pleier ikke å stå opp igjen før tredje dag. Litt Jesus-aktig, spøker Dag Riise med en kald en i hånden. På spørsmål om han stiller til neste års renn svarer han:

– Jeg kommer igjen og igjen. Det er tradisjon, så absolutt, avslutter den spenstige strilen til Bygdanytt.