En voksen til en annen «Det kom en dame bort for å snakke med meg i dag. Jeg snakket med henne av ren høflighet, men jeg hadde aldri gått bort for å snakke med henne, og for å være ærlig så var jeg litt redd for at andre skulle se at jeg snakket med henne. Hun har så stygge klær, og håret ser helt forferdelig ut». I stillhet hører barna etter.
Tar vi konsekvensene av tilfeldig snakk om andre i hverdagen for gitt?
Få meiningane dine publisert i Bygdanytt
En av konsekvensene kan være at vi overfører negative holdninger til barna, som kan føre til mobbing og utestenging i barnehagen og hverdagen ellers. Er de voksne bevisste på at måten de selv er mot, og snakker om andre, også kan oppfattes som mobbing av motparten?
De senere årene har det blitt mer forskning på mobbing i barnehagen, og i 2017 kom det ny rammeplan, som for første gang hadde et eget avsnitt om mobbing, knyttet til livsmestring og helse.
Pål Roland er en av de fremste forskerne på området, og sier blant annet at mobbeatferd først starter i tre- til seksårsalderen, men hvor og hvordan starter det?
Vi som voksne skal være gode rollemodeller for barna. Vi må bidra til at barna vokser inn i en kultur der man ser på mangfoldet i samfunnet som en ressurs fremfor et problem. Vi må sammen som voksne dra samfunnet i riktig retning. På den måten kan vi snu utviklingen av økt mobbing blant den yngre generasjonen, og vise barna verdien av å ha et samfunn med et mangfold av forskjellige mennesker.
En annen forsker er May Britt Drugli. Hun sier at barn må føle seg trygge før de kan ta fatt på videre utvikling. Konsekvensene av tilfeldig hverdagssnakk kan dermed bli enda større hvis man ser på det i et bredere omfang.
Hvis det utvikler seg til at barna mobber eller blir mobbet, kan det ta lang tid før tryggheten i barnehagen kommer, noe som gjør at de kan henge etter i utviklingen, som igjen fører til vanskeligheter i skolen, videregående skole og til slutt i jobbsammenheng. Vi har dermed fått et stort samfunnsproblem.
Med dette i bakhodet må de voksne vise barna at det er greit å ha venner som er forskjellige, uansett utseende, sosial status eller kulturell bakgrunn. Med en felles forståelse av likeverd kan de voksne bidra til at barna vokser opp i en kultur som anerkjenner ulikhetene blant menneskene i samfunnet.
På denne måten kan vi bidra til å forebygge mobbing både i og utenfor barnehagen. Dette forutsetter at de voksne viser hvordan man kan inkludere andre mennesker slik at neste generasjon, altså barna, vokser opp i en kultur som anerkjenner verdien av et samfunn med et stort mangfold ulikheter.
Vi må bli mer bevisste på at negativ omtale av andre kan påvirke barns holdninger til andre mennesker. På den måten starter vi forebygging av mobbing på et tidlig tidspunkt, slik at barna går i fra «vi vil ikke leke med deg i dag heller…», til «vil du leke med oss»!