Bygdanytt skriver 18. september 2018 om tillitskrisa i lokalpolitikken på Osterøy, og mener at noe må være «riv, ruskande gale».

Som utenforstående er det ikke vanskelig å være enig.

Bygdanytt skriver at det er lettere å stille diagnosen enn å finne riktig medisin for dette, og det er nok riktig. Men selv med riktig medisin er det ikke sikkert det blir en lett pille å svelge.

Problemet Bygdanytt omtaler er at innbyggerne mister tilliten til politikken og politikerne. Et tilknyttet problem – og kanskje en medvirkende årsak? – kan være at politikerne ser ut til å miste tilliten til hverandre.

Som de fleste andre kjenner jeg bare politikken på Osterøy fra utsiden. Fra utsiden ser det ut til at politikerne i Heradsstyret og de ulike komiteene ikke møter hverandre i god tro og tillit til at man følger samme spilleregler og vil hverandre vel, men snarere i frykt og fiendtlighet i forventning om hva «de andre» kan tenkes å finne på denne gangen. Det er ikke vanskelig å skjønne at man føler seg liten, skuffet, sint eller frustrert når andre partier bare omtaler forslagene man kommer med som useriøse og uansvarlige, eller når andre partier forsøker å få deg kjent inhabil for noe du selv ikke mener er riktig.

Eivind Helland Marienborg har skrevet leserbrevet om osterøypolitikken. Foto: Privat

Til syvende og sist handler dette om hvilke spilleregler man er enige om i politikken, og om man kan stole på at de andre vil følge samme regler som en selv. Opplever man at andre bryter det man selv mener er spilleregler, mister man tilliten til dem. Det gir grobunn for mistillit og motsetninger, og er uheldig i alle sammenhenger – men spesielt i et lokaldemokrati.

Følger man politikken på Osterøy får man lett inntrykk av at det er store motsetninger og ulike meninger om det meste. Selvsagt har ulike mennesker ulikt syn på saker. Men vi må heller ikke glemme at vi er enige om mer enn vi er uenige om – om vi er politikere eller ikke.

De fleste av oss vil ønske seg et godt og trygt lokalmiljø, omsorg for våre eldre, at barn får en god oppvekst, og at veiene våre er trygge både for de som kjører og går. Allikevel vil vi alle oppleve å havne både i flertall og i mindretall i ulike saker. Flertallets utfordring er å gjøre det som vedtas noenlunde spiselig også for mindretallet, der det lar seg gjøre. Mindretallet får utfordringen med å akseptere at man var i mindretall, selv om man mener å ha de beste grunner for sitt standpunkt.

Skal man klare å bygge tillit mellom politikerne – og mellom innbyggerne og politikerne – er det kanskje nødvendig å minne både seg selv og hverandre på dette, og spesielt etter saker med harde slag og høylytte krangler?

Jeg har bare bodd på Osterøy i halvannet år, og fikk bakoversveis med det samme – av hvor hjertelig vi ble tatt imot, hvor hjelpsomme naboene er, hvor hyggelige fremmede på butikken kan være. Osterøy er et godt sted å bo. Så må vi håpe det er mulig å få lokalpolitikken inn i samme spor.

Eivind Helland Marienborg,

Valestrandsfossen, Osterøy