Viser til artikkel i papirutgaven av Bygdanytt tirsdag 5. februar. Her finnes gjengivelse av innhold i e-post fra kommuneoverlege i Osterøy til Fylkesmannen i Hordaland, hvor det uttrykkes bekymring for fastlegesituasjonen i kommunen. I samme artikkel finnes uttalelser fra Helse, omsorg og sosialledelse med deres vurdering av situasjonen – som leger arbeidende i kommunen har vi funnet behov for noen presiseringer.

Kommuneoverlege Sørtveits bekymring er berettiget. Ikke bare i form av rene tall hvor underdekning av fastlegeplasser i kommunen ligger rundt 1400, men kanskje vel så mye med tanke på rekrutteringsproblematikken.

Fylkeslege Helga Arianson uttaler at det er flere mindre kommuner som sliter med rekruttering. Dette er en sterk underdrivelse, for i løpet av de siste par år ser man nå betydelige rekrutteringsvansker også i byene, med ledige hjemler som ikke blir besatte. Det er en nasjonal fastlegekrise og løsninger må finnes både på statlig og kommunalt nivå.

Helse, omsorg og sosialledelse angir i artikkelen at de som bor på Osterøy får tilstrekkelig hjelp, da man også har turnuslege ved Lonevåg Legesenter. LIS1 (Lege i spesialisering, tidligere kalt turnuslege) er en utdanningsstilling med krav om kontinuerlig tilgang på veiledning under pasientarbeid. Det er ikke rom for å regne LIS1 som en buffer for underdekning av fastlegeplasser.

Når det gjelder begrepet «tilstrekkelig hjelp», må en her anta det menes kommunens plikt til å yte øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller skade. I ukedager i kontortid er akuttberedskapen fordelt på de fem legene i kommunen; i praksis yter den enkelte fastlege øyeblikkelig hjelp til egne listepasienter. Legene er imidlertid forpliktet til å yte øyeblikkelig hjelp til alle som befinner seg innenfor kommunegrensene når behovet melder seg. Det betyr at underdekning på 1400 fastlegeplasser også medfører en økt belastning på akuttberedskapen.

Øyeblikkelig hjelp vil alltid prioriteres, og på denne måten kan man si at alle får tilstrekkelig akutt hjelp, men med de konsekvenser det får for de øvrige legetjenestene vi er forpliktet til å levere; eksempelvis lengre ventetid for egne listepasienter. Når det gjelder helsehjelp utenom akutte hendelser mener vi at helsetilbudet ikke er tilstrekkelig da en stor del av befolkningen står uten mulighet for å få fastlegetjenester i egen kommune.

Helse, omsorg og sosialledelse forklarer videre at det er normalt at en fastlege har 1300 plasser, og at underdekningen vil løses ved å ansette en ny lege som de håper går i orden. Gjennomsnittlig listelengde på landsbasis er i 2017 1106 pasienter per fastlege og fallende tendens år for år.

Helsedirektoratet gjennomførte en tidsbrukundersøkelse i starten av fjoråret hvor man ser at gjennomsnittsfastlegen jobber 56 timer per uke. På Lonevåg Legesenter har man per nå ca 3100 listepasienter fordelt på to leger med en betydelig overtidsbyrde; for å friste leger inn i dette må en altså fokusere på rekrutteringstiltak.

Det står anført at Lonevåg Legesenter skal privatiseres. Det blir en feil påstand da driften hele tiden har vært privat. Det foreligger en leiekontrakt mellom selvstendig næringsdrivende leger ved Lonevåg Legesenter og Osterøy Kommune. Avtaleformen er relativt utbredt i distriktsnorge, og er etablert som et rekrutteringstiltak hvor kommunen dekker en del av faste driftskostnader. Det er denne avtalen kommunen vil bort fra. Som leder for Helse, omsorg og sosial avslutter med i sin kommentar, kan den såkalte privatiseringen av legekontoret også påvirke situasjonen rundt rekrutteringen; man vil anta at med påvirke, mener man her i negativ forstand. Særlig sett i lys av at man hadde en velkvalifisert søker ved Lonevåg Legesenter så sent som i november ifjor, uten at partene klarte å bli enige om kontrakten.

Da er det ikke lenger tilstrekkelig å håpe at dette går i orden.

Eivind Raknes og Ketil Nesse

Allmennleger, Lonevåg Legesenter