Med henvisning til artikkel i Bygdanytt 10.03.2018 leser vi det at Statens Vegvesen skal nattestenge Arnanipatunnelen i over to år.

Årsaken til stengingen er oppgraderinger som må gjøres på grunn av EU sine trygghetsforeskrifter og den nye norske tunnelforskriften TSF.

For brukerne av tunnelen betyr dette, ifølge samme artikkel, at trafikken skal ledes rundt Garnes i samme tidsrom - altså i over to år.

Bygdanytt spør prosjektleder Rune Sandven om omkjøringsveien vil tåle den ekstra trafikken som sendes rundt Garnes? Det oppsiktsvekkende svaret prosjektlederen gir er at den vil det. Eneste ulempen Rune Sandven ser er at veien er smal og at Statens Vegvesen er nødt til å ha en form for dirigering i stengningstiden.

På spørsmål om veistandarden via Garnes svarer Sandven at de ikke har mottatt vesentlige klager fra området på lang tid. Og at det har vert noen spredte klager fra naboer til vegen.

Så - for å ta det siste først - hvordan mener Sandven man skal klage på et prosjekt man aldri har fått informasjon om? Som Statens Vegvesen holder for seg selv? For oss som bor i området ville det vært en stor fordel om Statens Vegvesen hadde informert og opplyst oss om hva de har tenkt. Gjerne mens prosjektet er i en tidlig fase.

Undertegnede tror ikke at Statens Vegvesen, ved prosjektet, har bevilget dette med informasjon en eneste tanke. Til det ville de fått et utall av klager. - Har ikke vi naboer til veien fått informasjon går vi ut fra at heller ikke politi, redningsetater og fylke har fått informasjon. (Disse etater er mer enn villig til å uttale seg når det gjelder tunneler - gjelder det veier også, mon tro?).

Dette er, med respekt å melde, for dårlig av en prosjektorganisasjon - spesielt når vi vet at denne er offentlig. Vi, brukerne, skal ikke måtte sitte og lese oss gjennom alle påtenkte prosjekter for å finne dette selv. Såpass respekt bør Statens Vegvesen ha overfor sine naboer og brukere.

Så til selve vegen! Det er riktig som Sandven sier at trafikken går ned på kveld og nattestid, men - det er da de store vogntogene kommer med last som på langt nær er innenfor akseltrykket denne veien er dimensjonert for.

Veien er fra gammelt av bygget opp før, og til dels under, andre verdenskrig og vi vet alle da hvilken trafikk og hvilket akseltrykk den var dimensjonert for.

Veiens vedlikehold har gjennom årene etter krigen bestått i å først gruse veien, lag på lag, så senere legge lag på lag med asfalt. Dette har medført at veibanen er hevet med et snitt på vel 50 cm. Et slikt fundament er i seg selv ustabilt og kan virke som en glidende masse ved tilføring av større vannmengder og vibrasjon. Dette ser vi som bor ved veien hver vinter/vår - utgliding av veikanter, veibane som deler seg på midten og overvann som renner i veifyllinger og forårsaker skader til neste vinter/vår.

Og hvordan ble man kvitt vannet før veien fikk denne påbyggingen? Jo, et sinnrikt nett av kisteveiter på tvers, hele veien mellom Garnes og Takvam. I mangel på vedlikehold har Vegkontoret bare pøst på med asfalt når en kisteveit har gitt etter, grunnet for høyt akseltrykk, og dermed er det fritt fram for overvann å finne nye løp - gjennom veifyllingen.

Da kommer de store spørsmålene: På hvilket grunnlag har Statens Vegvesen beregnet akseltrykket på denne veien? Er det i det hele tatt gjort beregninger her? Har Statens Vegvesen planer om å, på noen som helst måte, sikre veien før den blir gjenstand for nattlig tungtrafikk i over to år?

I dag er veien nesten helt uten sikring. Autovernet er brøytet ned lange partier, noen steder henger det i løse luften. Andre steder er veibanen på nedsiden fullstendig glidd ut. Alt dette grunnet det som er skissert over. Vi ser ikke antydning til vedlikehold av disse ødeleggelser noe sted.

Dette er barnas skolevei. Dette er den eneste tilkomstveien til flere hundre husstander på Garnes, Tunes og Arna. Fra før er veien karakterisert som så farlig at skolebarn har fått innvilget buss som eneste trygge alternativ. Hva om det ligger et vogntog, en skolebuss utfor en vintermorgen?

Kan vi håpe på opprustning av veien før nattestengningen i Arnanipatunnelen blir permanent? Det ville være på sin plass å få svar på alle de foregående spørsmål. Vi ser her at EU-kravet er vurdert viktigere enn våre skolebarn.

Garnes, Arild Dale og Svein Inge Andersen

Rune Sandven, prosjektleiar Tunnel- oppgradering Region vest kjem med dette svaret:

Trafikkavvikling og omkøyring ved oppgradering av Arnanipatunnelen

Oppgraderinga av tunnelar etter dei sokalla tunneltryggleiksforskriftene er viktig og naudsynt. Det er tryggleiken til trafikantane som står i sentrum for dei utbetringane som blir gjorde, og når arbeidet er fullført, vil tunnelane vera både tryggare og betre å køyra i.

Det skal gjerast større og mindre inngrep i eit stort tal tunnelar, over relativt kort tid. Dette byr sjølvsagt på utfordringar undervegs, både for dei som skal arbeida i tunnelane og dei som skal ferdast gjennom dei. På Vestlandet har me få (gode) omkøyringsvegar, spesielt utanfor Bergensområdet, og må difor i stor grad basera oss på kolonnekøyring.

Når ein skal bestemma korleis trafikkavviklinga skal gå føre seg under arbeid i ein tunnel, er det svært mange omsyn å ta. Til dømes vil korte arbeidstider og tette kolonnar hindra trafikken mindre på kort sikt, men gjera at arbeidet dreg ut i tid. Me skal sikra tryggleiken til dei som ferdast etter vegen, til dei som bur langs han, og til dei som arbeidar i han. Ved kolonnekøyring må ein vurdera høva for kolonnen både i tunnelen og under oppstilling utanfor.

Arbeidet i mange tunnelar går føre seg om natta. Me vel å gjera det slik for å hindra trafikken minst mogleg. Dette vil òg gjelda Arnanipatunnelen, der arbeidstida blir frå kl. 22:00 og kl. 05:30. Då veit me det er relativt lite lokal trafikk, og trafikktala generelt går ned. Me ventar difor ikkje at omkøyringstrafikken skal komma i stor konflikt med den lokale trafikken.

Statens vegvesen vurderer alltid nøye faktorar som trafikkmengd og -type, standard og kapasitet på aktuelle omkøyringsvegar, oppstillingsplass for kolonnar, framdrift, m.m. før me bestemmer korleis me skal gå fram. Vegavdelinga, som held oversyn over og held ved like fylkesvegane, vurderer fv. 276 om Garnes til ein standard som gjer han høveleg som omkøyringsveg.

Gjennomgangstrafikken om Garnes vil ikkje gå i begge retningar samstundes. Når det er arbeid i tunnelen, vil trafikken frå Bergen sentrum mot Voss blir styrt ut på fv. 276, medan trafikk i motsett retning, inn mot Bergen, vil gå i styrte kolonnar gjennom Arnanipatunnelen. Lokaltrafikken vil gå normalt. Fv. 276 blir med andre ord ikkje einvegskøyrd, men det blir ikkje snakk om at tunge køyretøy som køyrer E16 skal møtast på Garnes.

I periodar vil det bli naudsynt å stenga Arnanipatunnelen heilt i opp til tre timar, i samband med at tunnelen blir rydda og sikra etter sprenging. I desse tidsromma vil trafikken på E16 bli leidd rundt Garnes i styrte kolonnar, m.a.o. i éi retninga av gangen.

Arbeidet i Arnanipatunnelen kjem i gang noko seinare enn det som opphavleg var planlagd; truleg vert oppstarten mot slutten av 2018. Planane for trafikkavvikling på E16 har vore under arbeid, og dette er noko av grunnen til at me ikkje har gått ut med meir informasjon enda.

God kommunikasjon ut til trafikantar og bebuarar er eit viktig mål for Statens vegvesen. Me arbeidar for å få ut rett og tidleg informasjon om alle prosjekt og endringar som får konsekvensar for folk på og ved vegen. Difor går me m.a. jamleg ut og informerer media om nye prosjekt og pågåande arbeid i regionen, noko som syner att i oppslag og artiklar t.d. i Bygdanytt.

Me har dialog med m.a. kommunen og naudetatane for å avklara behov og utfordringar. Før me startar opp arbeidet, vil dette bli annonsert i lokale media, og på nett. I arbeidsperioden kan folk alltid finna oppdatert trafikkinformasjon på www.175.no.

Meir bakgrunnen for tunneloppgraderingsprosjektet, kva som skal gjerast og korleis me går fram, ligg på https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/tunnelervest.

Rune Sandven, prosjektleiar Tunnel- oppgradering Region vest