Kristine Anette Andersen (38) mistet livet da et hus på Votlo ble truffet av et jordskred i forrige uke.

Hun etterlot seg fem barn, samboer og et lokalsamfunn preget av sorg.

Opplever stor omsorg

De etterlatte bor nå hos nær familie og blir godt ivaretatt.

– De ønsker å takke kriseteamet i kommunen, de som tok imot på akuttmottaket og alle som tok vare på dem gjennom perioden, sier sokneprest Helle Maria Wolstad på vegne av avdødes familie.

Støtten og hjelpen fra nære venner har betydd alt, forteller de.

Familien vil også berømme alle som arbeidet på Votlo i vanskelige og usikre forhold etter jordskredet.

– De ønsker å takke dem som som forsøkte å redde Kristine. «Vi vet at de gjorde alt de kunne», sier de. Familien håper nå at også redningspersonellet får og tar imot hjelp til å bearbeide de ekstreme inntrykkene.

Helle Maria Wolstad, fungerende sokneprest i Hosanger og Hamre sokneråd, er familiens talsperson. Foto: Anders Totland

Begravelse neste uke

Andersen skal gravlegges fra Haus kyrkje tirsdag 19. desember klokken 13.

Familien opplyser at alle som ønsker det er velkommen til å delta. Dersom det blir fullt i kirken, skal begravelsen direkteoverføres og vises i kyrkjelydshuset.

De etterlatte skriver i dødsannonsen at de ønsker penger til barna fremfor blomster. Wolstad opplyser at familien ikke ønsker kondolanser ved graven etter den åpne seremonien.

Har fått mye hjelp

Innbyggerne på Osterøy har tatt godt hånd om familien.

– De takker for all praktisk hjelp de har fått fra personer og organisasjoner, sier soknepresten.

I dagene etter jordskredet ble det tent lys og lagt ned blomster ved huset. Foto: Anders Totland

Hun nevner at de etterlatte har fått gaver, tilbud om bosted og hjelp til en rekke nødvendige gjøremål. De beskriver stor nytte av hjelpeapparatet som oppsto.

– Det har vært viktig for dem å ha gode samtaler både med profesjonelle, venner og familie. Barna har også hatt gode venner som har kommet innom for å være sammen og snakke, forteller Wolstad.

Familien forstår at det er vanskelig for lokalbefolkningen å vite hvordan man skal opptre overfor dem, og har følgende oppfordring:

– Det viktige er at folk nikker eller gir et medfølende klapp på skulderen De trenger ikke å være redd for hva de skal si.