Foto: Siv K. Berg

Osterøy kommune inviterte til et folkemøte torsdag kveld på rådhuset i Lonevåg, der innbyggerne på Votlo fikk vite innholdet i to ferske rapporter.

De omhandler overvannvurderinger og geotekniske spørsmål som er kartlagt etter dødsskredet i desember i fjor.

Tre forslag

Øystein Lohne i Sweco forteller at tre boliger fremdeles er utsatt for jordskred, mens åtte bolighus og tre uthus er utsatt for steinsprang.

Et tiltak i steinsprang-området, er å sette opp et fanggjerde. Tiltaket har en estimert kostnad på 5–6 millioner kroner.

For jordskred er det skissert tre alternative til sikringstiltak. Det første er å drenere og beplante (estimert kostnad på 650.000 kroner), og det andre alternativet er å fjerne organisk jord (estimert kostnad på 650.000 kroner, men beløpet er usikkert).

Det tredje og dyreste alternativet, er jordnagling. Dette innebærer å plassere bolter i berget og feste et nett, og har en estimert kostnad på 3.750.000 kroner.

Det var stort oppmøte da kommunen inviterte til folkemøte om Votlo-rapportene. Foto: Siv K. Berg

Sikringstiltak

Spørsmålet fra innbyggerne etter å ha blitt skissert de ulike forslagene til sikringstiltak, var selvsagt hvem som skulle ta regningen.

– Om en ikke finner at kommunen har gjort noe galt, så har ikke kommunen i utgangspunktet et ansvar for å ta kostnader, sier ordfører Jarle Skeidsvoll.

Kommunen forsøker å få bli med i et pilotprosjekt på beplantning, som kan være med å dra det økonomiske lasset. Samtidig er ikke dette sikkert. Det er også mulig å søke midler fra NVE, men utfallet av en slik søknad vet en ikke noe om ennå.

Frustrasjon og skuffelse

– I utgangspunktet er det de som bor på en plass som har ansvaret for egen sikkerhet (...) En del kan oppfatte det som urettferdig, og det kan jeg godt forstå, sier ordføreren til de fremmøtte.

Det var til tider amper stemning på folkemøtet. Flere ga uttrykk for frustrasjon og skuffelse over situasjonen.

Jordskredet skjedde 7. desember 2017. Foto: Anders Totland

– Umåtelig skuffet over Osterøy kommune sin behandling og holdning til det som har skjedd, sa en av de fremmøtte.

Innbyggere uttrykte også at de mente kommunen burde gjort mer på den økonomiske siden.

– Forsikringsselskap har sannsynligvis en rolle. Grunneiere har sannsynligvis en rolle. Om kommunen har en rolle, det skal vi diskutere, svarte Skeidsvoll og påpekte at flere parter hadde ansvar.

Store nedbørsmengder

Det var i desember at det gikk et større jordskred på Votlo. Et bolighus ble truffet av skredet. Kristine Anette Andersen (38), som bodde i huset, mistet livet.

Tre boliger er fremdeles frarådet å flytte hjem igjen i.

Øystein S. Lohne fra Sweco kunne fortelle de fremmøtte at det hadde regnet 140 mm nedbør døgnet før jordskredet på Votlo.

– Det var generelt mye vann der, sier han og tilføyer at de ikke kan se spor i terrenget at det har gått ras der tidligere.

Nøyaktig hvorfor jordskredet gikk, har en ikke svaret på.

Området som er markert med brun farge, er der geologene fra Sweco mener det er størst fare for nye jordskred, og at det kan gå skred oftere enn hvert 100 år. Foto: Sweco

Flere bolighus utsatt for skred

Osterøy kommune bestilte flere rapporter etter jordskredet på Votlo, blant annet en skredfarekartlegging. Innbyggerne ble kjent med innholdet i denne rapporten på et folkemøte tidligere i år. I denne rapporten fastslår geologene at det fremdeles er relativ høy fare for jordskred i området der skredet gikk 7. desember 2017. Det er i tillegg påvist steinsprangfare i østlige deler av Votlo.

Da innholdet i rapporten ble kjent fortalte ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF) at flere av husene ikke ville fått byggetillatelse i dag uten sikringstiltak.