Noen hater gatekunst og beskriver det som hærverk. Andre elsker det. Selv er jeg i sistnevnte kategori.

Å se fargerike verk blant annet i Ytre Arna, i tunnelen til togstasjonen og andre steder i kommunen er en fryd for øyet.

Kunstnere som Dolk, AFK, Argus og Joy høster skryt og lovord for deres arbeid i Bergen, og det med god grunn. Et kjedelig murhus blir plutselig spennende takket være gatekunstnernes merke.

Nylig lot gatekunstneren Teg seg intervjue i Bygdanytt. Det hele startet med det New York-baserte gatekunstmagasinet Sold Magazine, der Teg hyllet ungdomsarbeidet i Ytre Arna.

Til Bygdanytt kunne kunstneren fortelle at kultursatsingen i Ytre Arna var helt grunnleggende for hans kunstkarriere, og at uten tilbudet ville han aldri blitt kunstner.

Teg, som ikke ønsker å avsløre identiteten sin, sier til Bygdanytt at kultursatsingen var et tilbud for ungdom som ikke passet inn noe sted.

Det kan også Knut Remi Heimvik bekrefte. Han har jobbet med fritidsklubber i Arna, og uttrykker tydelig hvor viktig det er med åpne møteplasser for ungdom - og hvordan det var en bevisst taktikk å plukke opp ungdom som tilsynelatende ikke var interessert i konkret aktivitet.

For det er ikke alle som hører hjemme på fotballbanen, på kulturskolen eller i andre tradisjonelle fritidsaktiviteter for barn og ungdom. Så hva er alternativet? Vandre gatelangs uten noe mål og mening? Bli sittende med mobilen? Se på TV?

Heimvik og resten av de som står bak fritidsklubber gjør en god jobb for unge og ungdommen. Det er viktig å ha et tilbud for de som ikke passer inn på fotballbanen eller svømmelaget, for dem som ønsker å utvikle ferdigheter utenfor de tradisjonelle tilbudene.

Gatekunst kan være et slikt tilbud.

Gatekunst kan være et fargerikt bidrag i bybildet, det kan by på et politisk budskap eller ha et kritisk blikk på samfunnet. Gatekunst kan være morsomt og gøyalt. Og som vi hører fra Ted, kan gatekunst hos fritidsklubben i Ytre Arna være starten på en spennende og karriere.