Det ble klart da transport- og kommunikasjonskomiteen la fram sin innstilling til Nasjonal transportplan (NTP) for Stortinget mandag.

De fire samarbeidspartiene har satt punktum for diskusjonen om det bør bygges bro over Oslofjordtunnelen. I NTP har regjeringen satt av 4,5 milliarder kroner til et nytt tunnelløp, men har fram til nå ikke tatt et endelig valg. Et alternativ har vært stenging av Oslofjordtunnelen og isteden broforbindelse mellom Frogn og Røyken via Håøya.

– Målet er oppstart i første periode. Det vil gi betydelig bedre trafikksikkerhet med et nytt tunnelløp når dette kommer i gang, sier Nikolai Astrup (H), leder av transportkomiteen.

Han mener sikkerheten vil være godt ivaretatt med kun tunnel.

– En bro koster 16–17 milliarder kroner. Og hvis man velger en bro, vil det skyve gjennomføringen mange, mange år fram i tid. Vi trenger en rask avklaring, sier han.

Oslofjordtunnelen har flere ganger blitt stengt på grunn av branner, sist 5. mai, da en lastebil tok fyr. 300 meter av den totalt 7 kilometer lange tunnelen ble totalskadd, men ingen personer ble avlorlig skadd i brannen.

Legger ut penger

Det er nå klart at det ligger an til byggestart på Ringeriksbanen i 2021, og at det er et mål å komme i gang med utbedring av E16 mellom Arna og Stanghelle samme år.

– Det jobbes med å få ned kostnadene. Vi må få til et prosjekt som gjør at man kan få sammenhengende utbygging på denne rasutsatte strekningen, sier KrFs samferdselspolitiske talsmann Hans Fredrik Grøvan.

Innstillingen åpner dessuten for forskuttering av farleder og fiskerihavnutbygginger. Mange av disse prosjektene lå opprinnelig i den siste seksårsperioden fra 2024 til 2029. Nå kan de flyttes fram ved at kommuner, fylkeskommuner og private forskutterer deler av regningen, og så får pengene tilbake senere.

– Det har vært et sterkt ønske fra mange fiskerihavner langs kysten som taper på ikke å komme i gang. Vi åpner for et prinsipp som lar disse prosjektene realiseres tidligere enn vi hadde lagt opp til, sier Grøvan.

Haukelitunnelen på E134 er et prosjekt som også kan påbegynnes tidligere enn foreslått. Det vil bli delvis finansiert gjennom bompenger, og bompengeselskapet skal legge ut midlene i den første perioden.

Utvider bompengeløsning

Samtidig har komiteens flertall konkludert når det gjelder såkalte fergeavløsningsmidler. Det handler om strekninger hvor fergeforbindelse kuttes fordi det nå er bygget vei. Normalt skal bompengefinansiering begrenses til 15 år, men komiteen mener man kan fortsette å kreve inn bompenger etterpå. Det man ville betalt i fergebillett, kan dermed komme andre prosjekter til gode.

Et prosjekt som fortsatt havner i siste del av perioden, og altså ikke påbegynnes før etter 2023, er utbedring av siste fase av E6 i Gudbrandsdalen. Det har skapt sterke reaksjoner lokalt at den siste veibiten på 22 kilometer fortsatt skal gå gjennom tettstedet Ringebu i mange år til.

– Deler av utbyggingen av E6 ble betydelig dyrere enn skissert. Det gjør det vanskelig å få gjennomført så raskt som vi hadde ventet, sier Astrup.

1.000 milliarder

Totalt legger de fire samarbeidspartiene opp til å bruke over 1.000 milliarder kroner på vei, bane, kystanlegg, lufthavner og godstransport i Nasjonal Transportplan de neste tolv årene.

Blant de store prosjektene som regjeringen og støttepartiene nå vil realisere, er den nye Ringeriksbanen, InterCity-jernbane mellom byene på Østlandet, flere E39-prosjekter som Rogfast, Hordfast og Møreaksen, Stad skipstunnel, Hålogalandsvei og opprusting av E6 i nord, og en opprustet E18 i hele veiens lengde.

Refser Arbeiderpartiet

Høyre, Frp, KrF og Venstre langer ut mot Arbeiderpartiets veiløfter og mener partiet fører velgerne bak lyset ved å unnlate å komme med en troverdig finansiering for sine løfter om mer vei og bane.

Astrup mener partiet har en underdekning på flere titalls milliarder kroner og beskylder partiet for ikke å prioritere i det hele tatt.

KrFs Hans Fredrik Grøvan bemerker at Aps plan er helt verdiløs når de ikke viser hvor pengene til nye prosjekter skal komme fra. Venstres Abid Q. Raja sier Ap ikke har noen plan, men en ønskeliste.

Aps samferdselspolitisk talsmann Eirik Sivertsen mener imidlertid deres opplegg er bærekraftig. Han viser til gevinster som kan hentes fra mer effektiv planprosess, og at partiet også har inkludert bredbånd i sin satsing, som har en ramme på 7 milliarder kroner mer enn regjeringen.